filiprygg.no

Bergenserne får det til!

2012-01-26T10:07:00.003+01:00

Færre biler, mer buss og bane.

12.4% flere påstigninger i kollektivtrafikken, 2.6% færre biler inn til sentrum. Tallene for 2011 er klare. I en periode med sterk befolkningsvekst klarer bergenserne overgangen til en mer miljøvennlig og fremkommelig by. Det er fortsatt skjær i sjøen, men det er lov å glede seg over stadig bedre tall. Æren for dette har bergenserne.

Det krevde mot å satse på bybanen. Nå står den her og for Bergen har den vært et paradigmeskifte. Ikke bare når vi ser på antall reisende, men også når det gjelder byutvikling, urbanisering og fremtidsplaner. I dag diskuterer vi ikke om bybanen var riktig, men hvor fort vi kan bygge den videre ut.

BTs forside 26. januar 2012

Veksten i kollektivtrafikken har mange faktorer i seg, men med en så stor vekst er det ingen tvil om at dette er mer enn tilfeldigheter. Bergenserne har til tross for ruteforvirring, nye kollektivselskap og endrede takster økt bruken av buss og bane. Å senke klimagassutslippene, bedre byluften og bidra til bedre fremkommelighet krever at vi alle er med på dugnaden for byen vår, det er bergenserne!

Om kort tid vil byrådet legge frem en ny bompengesøknad hvor særlig byggingen av bybanen mellom Rådalen(Lagunen) og Flesland skal finansieres. Med økte bomtakster er det grunn til å tro på en viss avvising av trafikken utenfor sentrumskjernen, det er nemlig her vi nå har de største utfordringene med fortsatt bilvekst. For å lykkes i Bergen har vi til nå brukt både gulrot og pisk, det må vi fortsette med.

Meld deg ut

2012-01-23T19:06:00.000+01:00

Som en av flere tusen tillitsvalgte i KrF må jeg i dag, nok en gang forholde meg til et ødeleggende og håpløst utspill fra Sarpsborg KrF. Lederen i lokallaget har selv sagt det tidligere, "Ingen KrF-fremtid for sånn som meg". Mulig noen synes det er brutalt, men her håper jeg at utmeldelsen snart foreligger.

La meg samtidig få presisere, det er absolutt rom for og svært riktig å komme med en beklagelse. Det vil i tilfelle stå lokallaget til ære. Videre håper jeg ikke at dette er noe som blir hengende ved KrF, vår partileder har vært krystallklar og en rask tur innom twitter eller facebook vil vise at KrFere landet rundt har tatt sterk avstand.

Film om Rådstuen og Vinkjelleren i middelalderens Bergen

2012-01-19T18:38:00.001+01:00

En tur rundt på en del av landets museum får deg raskt til å innse at mange av museene burde vært på museum. Alt for mange er gammeldagse og sterile i sin formidling av viktig historie. I dag fikk jeg besøke og oppleve det motsatte. Ruiene av Rådstuen som i sin tid stod på Bryggen er restaurert og nå er det laget en spennende film:

I tillegg til å se filmen bør du prøve å få sett ruinene, du kommer tett på og med filmen i bakhodet er det nesten som om du ser og lukter livet som en gang har vært der.

Mambo - voksne barn som bor hjemme

2012-01-11T12:21:00.001+01:00

Tåler du 1 million i verdifall på leiligheten/huset ditt? Ingen vet noe sikkert om fremtidens boligpriser, men stadig flere sier det vil komme et fall. Yale-professor Robert J. Shiller er nå i Norge og har kommentert boligprisene i Norge og advarer mot en boligboble. Det er all grunn til å lytte. Han forutså nemlig også IT-boblen og subprimeboblen.

Som et virkemiddel peker Shiller på at myndighetene må legge ut flere boligområder. I Bergen gjør vi det. Vi trenger langt flere boliger og har i planer nå lagt opp til en større vekst. I tillegg til vedtatte/snart vedtatte planer, har vi langsiktig planarbeid som feks i Åsane nord kan gi et sted mellom 7- og 10 000 nye boenheter. Bergen skal vokse og etterspørselen i 2012 er allerede stor.

I debatten har man etterhvert fått et nytt begrep om de som bor hjemme hos mor også i voksen alder, Mambo(som forøvrig også er en kubansk musikksjanger og dansestil). Noen av disse passer gjerne inn i den gamle forestillingen om ungkarer som vil ha gratis middag og husly, men i stor grad handler dette om unge voksne som ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Forklaringen er sammensatt og kan best beskrives av forskere, men jeg vil peke på noen viktige utviklingstrekk:

- Boligprisene har økt dramtisk

- Det har blitt vanskeligere å få lån

- Det er bygget for få studentboliger i Norge

- Kravene til nye boliger er innskjerpet, dermed også mindre tilgjengelig for ungdom i forhold til pris, selvbygging mm

- antall hustander øker raskere enn antall mennesker (se graf over fra SSB)

Så hva skjer nå? Jo prisene fortsetter å stige(se graf fra nef.no), vi øker boligbyggingen og om få år kan det komme et stort verdifall. De som har kommet seg inn i markedet kan få betydelige økonomiske utfordringer og boligbyggingen kan bli satt på vent. Hva blir da løsningen?

Vi må bygge flere boliger, men vi må også få på plass flere studentboliger, Husbanken må gjenreises som en låneaktør for nyetablere, vi må ha flere kommunale utleieboliger(Bergen bygger 400 nye utleieboliger) og vi må få etablererprosjekter med lavere priser.

Det er godt mulig du og jeg tåler en million i verdifall på leiligheten, for veldig mange er dette et papirtap. Utfordringen vedkommer i første omgang de som skal inn eller som allerede er på vei inn i boligmarkedet uten egenkapital, men med samme selvsagte behov for en trygg og god bolig. Det å ha en bolig er tross alt ganske grunnleggende, å være passiv til disse utfordringene ville vært svært uansvarlig.

Feil kjønn, for mange kromosoner og feil design?

2012-01-10T09:10:00.001+01:00

I 2011 ble debatten om sorteringssamfunnet dominerende i lengre perioder, særlig skyldes dette modige Marte Wexelsen Goksøyr som utfordret Jens Stoltenberg og hele det politiske miljø i Stortingets vandrehall. Menneskeverd har belønnet henne med årets livsvernspris. Få dager etter at det ble kjent, slår VG opp på sin førsteside at norsk-indiske familier aborterer bort jentebarn.

Noen forstår heldigvis linken mellom det å sortere ut barn med downs og jentebarn, men det er dessverre påfallende å se at reaksjonene nå er langt større enn da debatten om downs syndrom og tidlig ultralyd. Man skal være svært forsiktig med å stemple meningsmotstandere og særlig i disse debattene. Temaet er for alvorlig til at vi bør bruke tiden til å gi hverandre merkelapper og det er for alvorlig til at vi ikke skal ta debatten.

I lys av det som nå er kommet frem er det all grunn til å rope et varsku. Vi ser altså at kjønn sorteres ut og det samme gjøres med fostre som har downs syndrom. Kan det tenkes at dette vil gå enda lenger? Min bønn til mine meningsmotstandere er ikke først og fremst å bli enig med meg i mitt syn på dette, men å være prinsipiell. Ikke fordi jeg ønsker konsekvensen av et slikt syn. Dette betyr sortering av mye mer, men konsekvensen vil tydeliggjøre at sortering av fostre på bakgrunn av kjønn eller syndrom strider mot grunnleggende menneskerettigheter og aller mest menneskeverdet.

Etter litt refleksjon bør det være tilnærmet umulig å akseptere "litt sortering". Enten åpner du helt eller så lander man på konklusjonen om at sortering er galt, uansett. Uavhengig av hva man mener om selvbestemt abort burde det være mulig å enes om at sortering strider mot det menneskesynet vi ønsker skal prege Norge. Debatten om sortering er vår tids viktigste og største verdidebatt. La oss for all del lande ned på menneskeverdet. Som Nordahl Grieg sa; skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.

Jesus, ribbe og et fjell med gaver

2011-12-24T12:14:00.001+01:00

Jula er en fin tid. Tempoet går ned og i likhet med mange av julesangene drar vi hjem, "home for christmas". Med Maria Menas versjon av nettopp dette gående på anlegget i bilen, dro jeg torsdag til svigers på sørlandet hvor min familie allerede var ankommet. Selv var jeg nødt til å gjøre unna en del viktige møter før lyset i sjette etasje på rådhuset kunne slukkes.

Siste offisielle møte var med fylkesmannen om parkering i Bergen sentrum og innsigelser i diverse plansaker, jeg fikk ikke mindre lyst på juleferie da. Men jeg må samtidig få legge til at tonen i møtet var svært god, med litt nye tanker i jula ser jeg frem til nye møter på nyåret.

Hva handler egentlig julen om? Familie, god mat og mange tradisjoner? Selvsagt det også, men for meg er det ingen tvil om at Jesu fødsel er det største og viktigste ved julemarkeringen. Ingen person har betydd mer for samfunnet enn Jesus og ingen andre har forandret så mange menneskeliv. Derfor er det ikke bare tradisjoner som gjør et besøk i kirken i dag viktig. Om det var på denne datoen eller en annen gang at Jesus egentlig ble født er likegyldig, poenget er at vi denne desember dagen har anledning til å feire og markere Jesus - noe det er all grunn til.

Jeg håper du får en fredfull jul med god mat, godt fellesskap og tid til litt ettertanke. La oss ta vare på hverandre i jula og kanskje huske på noen andre det er lenge siden vi har hørt fra. Vi har alle et behov for å bli sett, la oss begynne med å se noen andre. God jul!

Bilde: Svigermor har pyntet til fest! I år blir det ribbe, har en sterk følelse av at de tar hensyn til meg. Vet ikke riktig om det er litt pinlig, eller bare veldig hyggelig. Jeg håper de nyter maten like mye som jeg skal!

Stadig bedre byluft i Bergen

2011-12-19T13:41:00.000+01:00

Hvor mange overskridelser har Bergen hatt når det gjelder luftkvalitet i 2011? Svar: Ingen, hverken time eller år! Jeg skal være rask med å erkjenne at dette i hovedsak skyldes været. Det gjelder enten vi har god eller dårlig luftkvalitet, endringer i været vil være utslagsgivende. Samtidig gjennomføres mange tiltak, langt flere enn du skulle tro når klagesangen fra opposisjonen jomer i bystyresalen.

Bergen hadde i 2010 en luftkvalitet som overskrider forskriftskravene til luftkvalitet på flere målinger. Det var 191 timer med for høye nivå av nitrogendioksid (>200 μg/m3) på Danmarks plass, og 52 timer ved Rådhuset, noe som er vesentlig høyere enn forskriftens krav. Forskriftens krav er maksimum 18 timer, noe som fører til krav om å iverksette tiltak.
Vi har nå både strakstiltak og tiltak med en lengre tidshorisont. Av strakstiltak er datokjøring det mest omtalte, et tiltak som har stor symbolverdi, men som på ingen måte gir de langsiktige virkningen vi ønsker. Vi ønsker at folk skal kunne bevege seg effektivt og trygt i hele kommunen, da kan ikke hovedgrepet være å forby halve bilparken, men å få folk flest over på mer miljøvennlige løsnigner. Først og fremst handler dette om gode alternativer som buss, bybane og sykkel, men vi må også arbeide for en mer miljøvennlig bilpark.

Det er mange skinndebatter knyttet til miljø og klima i Bergen. I det siste har jeg svart på spørsmål om sykkelkontor, barnehage som ikke får passivhusstandard og hvorvidt oppfølging av miljøsaker skal bystyrebehandles. Noen kommentarer følger:

Sykkelkontor: Byrådet har i sin plattform tatt til orde for et sykkelprosjekt, dette vil vi prioritere uten å ta av investeringsmidlene i Bergensprogrammet. Når jeg til BT avviser forslaget til Byluftlisten om å ansette 11 byråkrater handler det om prioriteringer, ikke om hva vi skal arbeide med. Vi skal ha et sykkelprosjekt, men vi skal ikke svekke investeringsrammene!

Barnehage i Sollien: Dette er et prosjekt jeg ikke har ansvar for, men som jeg har svart på siden vi har en uttalt målsetning om å bygge mer miljøvennlig. Det gjør vi også, se feks skolen på Søreide eller de nye boligene til BBB KF(Kommunens boligselskap). Men det er ikke slik at vi uansett kostnader går inn for prosjekter fordi de har en viktig målsetning. Kommunens ressurser må forvaltes på best mulig måte slik at vi når både de viktige målsetningene og ikke minst klarer å etablere de tjenester innbyggerne trenger.

Behandlingen av belønningsavtalen: Bystyret inngikk sammen med Hordaland Fylkesting en avtale med regjeringen om tiltak for å fremme kollektivtrafikken i Bergen. Avtalen beskriver både restriktive tiltak og såkalte "positive" tiltak. Oppfølgingen av denne avtalen sorterer under byrådet, på samme måte som fylkestinget heller ikke har ansvar for oppfølgingen. I fylket er det fylkestutvalget som har den årlige oppfølgingen, i Bergen er det byrådet. Å gjøre fullmaktene til en miljødebatt blir ganske håpløst.

Hvis disse tre sakene er miljøkampene i Bergen så er det lite å diskutere, jeg håper det blir mer. Og da håper jeg på en faktabasert debatt, en debatt som evner å erkjenne at Bergen på mange måter er i front, mens vi selvsagt også har mange uløste utfordringer.

Bilde: luftkvalitet.info - statusrapport fra i dag

Forbud mot nye eneboliger?

2011-12-12T16:08:00.000+01:00

Er det mulig å løse klima-, transport-, fremkommelighets- og energiutfordringer uten å endre måten vi lever og bor på? I morgen skal jeg møte i klimaforum for å legge frem byrådets plattform for byutvikling, klima og miljø. Jeg gleder meg aller mest til samtalen etterpå. Det er mange som mener veldig sterkt, men hva mener de egentlig?

Vi ønsker alle en by uten lokal luftforurensing, en by som bidrar til reduserte klimagassutslipp, en by som er attraktiv for næringslivet og en by som evner å ha et effektivt transportssystem. Hadde dette vært et budsjettspørsmål så hadde det i grunn vært en enkel sak, men dette er mer komplisert. Vi liker jo ikke å endre vaner, enda dårligere liker vi at andre sier hvordan vi skal reise, bo og leve. Vi vil helst finne ut av dette selv.

Som samfunn må vi spørre oss hva slags fremtidsbilde vi skaper. Hvilken fremtid ønsker vi? Hva skal våre barnebarn arve fra aktørene i 2011?

Jeg hørte forleden en planlegger som sa at det eneste som nyttet innenfor byutvikling og miljø var å forby byggingen av nye eneboliger. Disse tar mye areal og bidrar ikke til fortetting. Selv bor jeg i enebolig og sitter således i glasshus. Debatten er interessant, men neppe krystallklar. Det vil fortsatt være deler av Bergen som egner seg for eneboliger og mer spredt bebyggelse, likevel er det all grunn til å signalisere at det blir stadig færre slike områder. Byen skal og må fortettes.

Det kommer mange store saker innenfor dette fagfeltet de neste årene i Bergen. Første sak er bompenger og miljødifferensierte satser. Som leser av denne bloggen håper jeg du kaster deg inn med innspill til dette. Hvordan skal vi skape et godt fremtidsbilde når bompengenes innretning diskuteres og aller mest; når bompengenes bruk diskuteres.

Bedre vannforsyning koster

2011-12-07T08:08:00.000+01:00

BA skriver i dag at vi dobler VA-gebyrene i Bergen. Det er ikke riktig, det vil i tilfelle være mange år til. For 2012 øker vi gebyrene med 7.4%, noe som er litt mer enn ordinær lønns- og prisvekst. Årsaken er enkelt og greit at vi trenger betydelige investeringer for å ha et trygt godt VA-system i Bergen. Å ikke investere nå vil gi betydelige etterslep, noe som blir enda dyrere for oss bergensere i årene som kommer.

Sammenlignet med de andre kommunene ligger vi lavt nå og det vil vi også gjøre i fremtiden, se tabell:

Pappaperm og noen uker på Filippinene

2011-12-06T16:31:00.004+01:00

Du finner det gjerne morsomt at nettopp jeg velger å besøke FILIPpinene, men det var egentlig ganske tilfeldig. Noen andre reisemål ble droppet pga av været, noen ble for dyre og de vi reiste med hadde heller ikke vært i Filippinene før. Sammen med familien har jeg fått være 17 dager i et spennende, varmt, eksotisk, mangfoldig og gjestfritt land. Mesteparten av tiden var vi på den lille øyen Boracay(bildet), men det ble også noen dager i Manila. Vi sitter igjen med mange inntrykk. Særlig blir man grepet av de enorme kontratsene mellom fattig og rik.

I Manila bodde vi på et finere hotel i byens forretningsstrøk. På hotellet hadde landets Anti Poverty Commision stor konferanse, 5 minutter unna fant du SM Mega Mall, et kjøpesenter som er nesten fem ganger større enn Lagunen i Bergen. Prisene var "norske" og det var merkebutikker for de dyreste merkene jeg har hørt om. Kjøpesenteret var bare en av mange shoppingmuligheter, det var heller ikke det største i den filippinske hovedstaden. Vi besøkte senteret to ganger og det var smekkfult. Før jul lodder de ut syv Audi A4 til senterets handlende. Dette i byen som er kjent for søppelfjellet hvor fattige barn bor og lever.

Vi fikk snakket med mange filippinere på turen. De fortalte ivrig om drømmen om en jobb i vesten, gjerne i Norge. Mange hadde kjente som allerede var sjømenn og hushjelper i vestlige land. På Filippinene kan man leve som konge for mindre enn en halv norsk lønn. Selgerne i Boracays gater tjente 3000 pesos i måneden, ca 400 NOK. De som arbeidet på hotellet hadde noe mer, ca 1100 NOK per måned. Bare for å gi deg et lite inntrykk av prisnivå: Jeg betalte 13 kroner for å klippe meg, vi tok taxi for 3 kroner og fruen betalte 30 kroner for en kjole.

Tilbake i Norge sitter vi igjen med mange refleksjoner. Mange uferdige tanker og også ønsker om politisk handling de neste tiår. Hvordan kan vi som èn verden sikre alle mennesker gode levekår? Likt vil det aldre bli, det er heller ikke noe mål. Men forskjellene mellom Norge og et relatitivt godt utviklet land som Filippinene er store.
.

Nå er det tilbake på jobb, hvor brøyting, store plansaker, luftkvalitet og bompenger står på agendaen. Utfordringene synes små i et perspektiv som inneholder forksjellene i verden, men våre lokale utfordringer er viktige for levekårene til menneskene i vår by. De er viktige for fremtidens Bergen og innenfor klima skal vi ta vårt ansvar som strekker seg langt utover kommunegrensene. Jeg gleder meg til en spennende runde før jul, og ikke minst et viktig 2012.

48 timer i ny jobb

2011-11-02T20:41:00.000+01:00

Visste du at det store flertall av byens politiske saker kommer fra byutvikling? Eller at Bergen leder et forkserforum i EU med fokus på klimaendringer? I byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø arbeides det med alt fra snømåking og bossrydding til bybaneplaner og byggesaker. I denne avdelingen finner du også byantikvaren, byggvedlikehold og kommunes kartekspertise. Jeg har lært mye de siste 48 timene, men svært mye gjenstår.

Bergen kommune er den eneste kommunen i landet som har egen klimaseksjon med klimasjef. Jeg fikk i dag en orientering av klimasjefen om de forum, styringsgrupper og prosjekter kommunen er involvert i. Min forgjenger, Lisbeth Iversen har fått til utrolig mye, langt mer enn det folk flest vet. Det er imponerende å se hvordan feks EU viser til Bergen og det arbeidet som gjøres her i miljøpolitikken. Allerede fra neste uke vil jeg selv måtte møte i noen av disse gruppene, det blir store sko å fylle.

Mailboksen blir raskere full i denne byrådsavdelingen enn i andre. Mange mener svært mye, og mange vil svært mye. Det er bra. Denne energien vil gi både gode vedtak og mye god utvikling. De siste dagene strømmer det til med innspill fra utbyggere, engasjerte naboer og organisasjoner som vil påvirke ulike saker. Det gleder meg!

Det produseres mange byggesaker i Bergen, svært mange. Folk flest vil bygge garasjer, dele opp tomter, glasse inn balkongen, bygge ut loftet og kanskje også bygge seg en enebolig. Mange vil også klage på kommunens vedtak, enten som tiltakshavere eller berørte naboer. Vi må sikre en god forvaltning samtidig som at vi de neste årene også vil arbeide for raskere saksbehandling i tråd med byrådets plattform.

Jeg er begeistret over kompetansen til ansatte, engasjementet til byens innbyggere og all viljen hos næringsliv og andre samfunnsaktører. Denne jobben blir krevende, men også spennnede. Jeg ser frem til de neste timene, ukene og forhåpentligvis også årene :) Takknemlig for dine innspill!

Høyhus, bybane, snømåking og kulturminner

2011-10-30T22:42:00.001+01:00

I morgen mandag, 31 oktober skal det nyvalgte bystyret møtes for første gang. Valgoppgjøret skal godkjennes og det politiske liv skal konstitueres, dvs: ordfører, varaordfører, komiteeledere, byrådsleder og byråder skal formelt velges. For min egen del betyr at jeg fra mandag til tirsdag skal over på et nytt arbeidsfelt.

De to siste årene har handlet om læringsstrategier, lærertetthet, barnehageplasser, ventetider i ppt, ledelsemodell i skolen, skolebygg, mobbing og faglige resultater. Fasiten(takket være våre dyktige ansatte) er at vi er best blant storbyene, ny ledelsemodell er innført, vi har full barnehagedekning og investeringene i barnehage og skole er rekordstore.

De neste årene vil handel om høyhus, sambruksfelt, saksbehandlingstider, bompenger, kulturminner, byggvedlikehold, utvikling av nye arealer, fortetting, bybane, byluft, bilfrie sentrumsområder, parkeringsplasser og nye veiprosjekt.

Det blir spennende, men krevende å skifte ansvarsområde. Jeg håper derfor på din hjelp. Hva mener du jeg bør ta tak i først? Hvilke miljøtiltak er viktigst? Hva kan vi gjøre for å redusere saksbehandlingstiden? Hvor kan vi bygge høyhus?

Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?

2011-10-27T15:11:00.002+02:00

Hvorfor tar 500 mennesker livet sitt hvert eneste år? Dobbelt så mange som mister livet i trafikken(tall fra 2009). Hele 4-6000 mennesker blir innlagt på grunn av selvmordsforsøk. I tillegg kommer de personene som hver dag går med selvmordstanker eller begår selvskading. Det er et komplekst bilde bak disse tallene, når man snakker om tiltak er alt fra kamp mot mobing og mestring i skolen, til livsglede for eldre og økonomisk trygghet viktig. Alt henger sammen med alt.

En av Høyres aller dyktigste politikere, leder av helsekomiteen, Bent Høie hadde i dag en interpellasjon i Stortinget om dette temaet. Fra KrF fikk jeg ta ordet i kanskje den viktigste debatten Stortinget har nå.

Hvorfor gjør vi ikke mer for å hjelpe de som er på kanten til å ta selvmord, de som driver med selvskading, de som strever med psykiske lidelser og de som er pårørende? Helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen varslet i møtet i dag at det vil bli utarbeidet en ny handlingsplan for å forebygge selvmord og selvskading, en plan som skal gjelde fra 2013. Det er bra. Samtidig er det nok av forhold å ta tak i før 2013. Barn og unge under 23 år med behov for behandling for psykiske problemer, har ikke garanti for behandling før det er gått 65 dager(i følge statsråden er dette redusert til 57 dager nå) og hele 16 % av kommunene planlegger kutt i tilbudet for psykisk syke.

Hvorfor snakker vi så lite om selvmord og selvskading? Ung.no, en nettportal drevet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, skriver på sine nettsider: "Selvskading er et emne som nesten ingen tør å snakke om, men åpenhet er den beste medisin." Kanskje har du og jeg den viktigste jobben i møtet med venner, kollegaer og familie? I medieomtalen av selvmord er man opptatt av å unngå smitteeffekt, det er ikke vanskelig å forstå. Likevel må vi tilstrebe en større åpenhet om temaet.

HiOA-forsker May Vatne har intervjuet folk som har forsøkt å begå selvmord. "De ønsker alle mer åpenhet og færre tabuer rundt selvmord, og vil snakke om selvmordsforsøkene for å hjelpe andre".

Psykiske lidelser er tabubelagte, konsekvensen av det er dramatisk. Alle har vi latt oss engasjere i debatten om trafikksikkerhet, men det er altså dobbelt så mange som mister livet som følge av selvmord. Jeg håper dagens debatt i Stortinget er et skifte, et skifte som fører til at vi gjør minst like mye for å forebygge selvmord og selvskading, som det vi gjør for å hindre dødsfall i feks trafikken.

Støtter du Skaperkraft?

2011-10-27T08:56:00.000+02:00

Tidligere i år ble Tankesmien Skaperkraft etablert. Du har kanskje hørt om Civita? Eller Manifest? Norge har de siste ti årene fått flere tankesmier hvor det utarbeides, debatteres og profileres nye tanker, forslag, rapporter og politiske ideer. Det var på høy tid å etablere en tankesmie som også har en kristen forankring. Dette har vi sett mye av i feks Storbritania og USA, men altså ikke i Norge før Skaperkraft ble etablert.

Norge trenger flere stemmer, at det etableres nye miljøer som kan bidra i den offentlige debatten med andre vinklinger, saker og ikke minst andre fjes, er utelukkende positivt. Kanskje er det også interessant for deg å være med? Jeg anbefaler alle en tur innom facebook-siden, og gjerne også en tur innom nettsiden hvor du feks kan bli støttepartner!

Ny plattform og nye arbeidsoppgaver

2011-10-26T13:57:00.004+02:00

Husker du oppslaget om å samlokalisere et nytt sykehjem og en ny barnehage(se bilde)? Eller hva med artiklene om søndagsåpne bibliotek? Kanskje har du også sett en av våre mange busser hvor teksten lød "bybane til alle bydeler". Etter flere ukers forhandlinger presenterte Monica Mæland, Liv Røssland og undertegnede den fremforhandle plattformen og forslag til personkabal sist fredag. KrF er meget godt fornøyd!

Hvis vi går fire år tilbake i tid kunne vi lese i bergensmediene at det var stor uenighet innad i KrF om å inngå byrådssamarbeid med Frp. I forkant av dette hadde jeg og resten av mannskapet på listen bestemt oss for en strategi hvor det skulle være de politiske gjennomslagene, og ikke partinavnet som avgjorde hvem vi samarbeidet med. Flere var uenige i dette, nesten en tredjedel av representantskapets medlemmer stemte for fire år siden i mot at vi gikk inn i et flertallsamarbeid med Høyre og Frp. Sist fredag hadde vi representantskapsmøte for å diskutere årets forhandlingsresultat. Et enstemmig representantskap støttet forhandlingsresulatet.

For mitt eget vedkommende betyr disse forhandlingene at jeg skifter arbeidsfelt. Egentlig vil jeg si at jeg nå kommer tilbake til der mitt politiske virke startet. Det var i byrådsavdeling for byutvikling jeg fikk begynne som politisk rådgiver for Lisbeth Iversen. Der var jeg i tre år, for å så bli gruppeleder for KrF og nestleder i byutviklingskomiteen. Etter fem år på byutviklingsfeltet var det tid for to år i byrådsavdeling for barnehage og skole. Det er selvsagt litt vemodig å forlate en så viktig og interessant byrådsavdeling, men jeg er veldig begeistret og ydmyk over å få gå inn i byrådsavdeling for byutvikling, avdelingen som produsere det store flertall av de politiske sakene i Bergen.

Utfordringene er mange på dette feltet. Byluft, byggesakstider, fremkommelighet, boligbygging, næringsarealer, renhold i sentrum og bompenger. Her vil jeg videreføre min forgjenger, Lisbeth Iversens gode arbeid, men selvsagt også gå inn med nye virkemidler og tanker. Kom gjerne med innspill!

Lisbeth blir sosialbyråd, en ny byrådspost med et svært spennende og viktig felt. Hun vil da ha ansvar for rus, bostedsløse, sosial, bolig, områdesatsing og psykiatri. På mange måter en levekårsbyråd, slik KrF også foreslo i valgkampen.

Fem grunner til lav status for læreryrket

2011-10-13T21:06:00.000+02:00

1. Medienes omtale av skolen og lærerne. Et godt eksempel er oppslaget om at dagens lærere har lavere IQ enn før.
2. Mas om økt lærertetthet. Ensidig fokus fra politikere og fagforeninger om antall lærere fører til feil ressursbruk som igjen går ut over de lærerne som allerede arbeider i norsk skole. Dermed har man ikke råd til andre viktige satsinger.
3. Lav lønn. Vi har høyt ressursbruk i norsk skole, men det skyldes ikke lønningene, men antall lønninger. Det er ingen grunn til å kutte i lærertettheten, men det er ingen tvil om at økt lønn vil være et bedre tiltak enn flere kollegaer.
4. Yrket utvannes. Mens man går inn i lærerutdanningen for å bli pedagog, ender man fort opp med å arbeide som sosialarbeider, familieterapeut og kontorsekretær i tillegg til det å være lærer.
5. Skiftende politikk og ikke forskningsbaserte satsinger. Det kan synes om norsk skole har vært en arena for at politikere og andre skal fronte alle slags prosjekter uten at man kan sannsynliggjøre læringseffekt eller noe som har et forskningsmessig belegg.

Trenger vi flere lærere?

2011-10-13T14:20:00.001+02:00

Få ting er dyrere og dårligere dokumentert enn å øke lærertettheten for å bedre læringsutbyttet. Likevel roper politikere, fagforeninger og mange andre om flere lærere i hver eneste skoledebatt. Selv har jeg gjort det mange ganger. Men: både norsk og internasjonal forskning er tydelig på at det er andre tiltak som er langt viktigere for å bedre kvaliteten i norsk skole.

Denne måneden la regjeringen frem et forslag om lærertetthet i grunnskolen. Utdanningsforbundet har vunnet frem hos Kristin Halvorsen. Legg merke til argumentasjonen hun legger i bordet, den er svært (u)interessan t:

- Regjeringen foreslår å innføre nasjonale bestemmelser om lærertetthet fordi vi ønsker flere lærere pr elev. En slik nasjonal bestemmelse kan sikre ressurser til å opprettholde og styrke lærertettheten i skolen. Det er viktig for et godt og trygt skolemiljø at hver enkelt elev får en god opplæring og opplever å bli sett, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Første setning: Ok, greit det er vel ganske opplagt, men det sier jo ikke hvorfor.
Andre setning: Ja, dette er enda et forslag som skal overstyre lokale prioriteringer, men heller ikke det sier hvorfor.
Tredje setning: Hva har dette med lærertetthet å gjøre? Selvsagt skal elever bli sett og få god opplæring.

For at du ikke skal bli alt for provosert: Selvsagt ønsker jeg også en god lærertetthet og i de minste trinnene vil jeg i Bergen ha en styrking(men mer om dette senere).

Så når vår utdanningsminister legger frem et forslag til lovendring er ikke læringsutbyttet nevnt som årsak. Ei heller at dette er et tiltak hun tror vil gjøre skolen bedre. Hva er så gevinsten? Finnes det gevinst av et slikt forslag?

Kjente konsekvenser av en lovfestet norm:
1. Større overstyring av lokaldemokratiet
2. Enda flere budsjettkroner bundet opp i stillinger
3. Mindre penger til andre satsinger i skolen som videreutdanning, skolebygg, satsing på skoleledelse osv
4. Mer rigid styring av skolene, med færre muligheter til fleksibel organisering

Alt dette for å oppnå hva? Se bare hva en av Norges fremste eksperter sier om det å satse på lærertetthet:

- Økning av lærertettheten er det dyreste tiltaket man kan ha i skolen, og det er et av de tiltakene som har dårligst effekt, sier professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl, til forskning.no.

Så hva handler dette om? Er dette egentlig et tiltak som handler om de ansattes ve og vel? Utdanningsforbundet har laget et temanotat i år om økt lærertetthet, hvor det absolutt ikke handler om læringsutbytte, men kun om stilinger. Hvem har skrevet det? Ikke fagpolitisk ansvarlig i utdanningsforbundet eller en gruppe lærere som skal utrede en bedre skole. Nei, det er Paul Erik Karlsen, avdeling for lønns- og arbeidsvilkår i Utdanningsforbundet. En mann som sikkert er veldig dyktig, og notatet er absolutt presist. Men det fremstår noe underlig at det er avdeling for lønns- og arbeidsvilkår som lager politikken på dette området.

Det er kanskje ikke så rart at en fagforening ber om høyere bemanning, men det er merkelig at alle oss andre roper om det samme når det ikke kan dokumenteres å ha den effekten noen av oss har hevdet(og trodd). Og et tilleggsmoment: Norge har allerede 40 -50 prosent flere lærere pr elev enn OECD-snittet.

Men er all ytterligere økning av det onde? Selvsagt ikke. Dette handler først og fremst om det bør lovfestes. For det å ta i bruk lovfesting er ganske dramatisk, da må man være sikker på at det virker. Samtidig vil jeg si at det er forskjell på trinnene, de laveste trinnene bør feks ha noe høyere bemanning enn feks ungdomsskolen. Regjeringens forslag handler derimot om en generell økning alle ti årene.

Noen har sagt at vi trenger bedre, ikke flere lærere. I noen tilfeller trenger vi også flere, men i det store og det hele er det viktigere å satse på de lærerne vi har, sikre alle elever et godt arbeidsmiljø og arbeide videre med skole/hjem samarbeidet.

NAV som psykisk lidelse

2011-10-10T12:52:00.003+02:00

La meg først undrestreke: I NAV finner vi hundrevis av engasjerte ansatte som gjør sitt ytterste for å gi brukerne best mulig oppfølging og støtte. Intensjonen bak NAV reformen er også god og hver eneste dag har vi mange eksempler på at NAV yter gode tjenester. Denne bloggposten er ikke et angrep på de ansatte eller ledelsen i NAV. Bloggposten handler om samfunnets organisering og samfunnets mangler i møte med de som trenger hjelp.

Visste du at du kan få NAV som psykisk lidelse? - i helgens familiebesøk ble jeg utfordret.

Psykologen som også er en del av vår familie, satt i helgen og forklarte om den nye diagnosen vedkommende stadig oftere gir sine pasienter. Jeg har hørt om det før, men realiteten i dette er egentlig ganske sjokkerende. Dette er altså mennesker som skal være så preget av kampen mot systemet at de får angstanfall, blir demprimerte(heldigvis tilbyr NAV kurs i depresjonsmestring) og i noen tilfeller også blir suicidale. Som folkevalgt blir jeg ofte utfordret av venner og kjente til å ta tak i ulike saker. NAV sorterer ikke under byrådsavdeling for barnehage og skole, og er ei heller noe som kommunene har et overordnet ansvar for, men det bør oppta oss alle.

Noen vil nok si at dette er å snu rekkefølgen. "Det er ikke NAV som gir lidelsene, men det er lidelsene som gjør at man må gå til NAV". Selvsagt er det delvis riktig. Men det psykologen i familiebesøket beskrev var et økende antall mennesker som av ulike grunner søkte hjelp hos NAV, feks etter en ulykke og deretter fikk en psykisk lidelse, altså utover det rent fysiske som gjorde at man oppsøkte NAV.

En annen i dette familiebesøket beskrev hvordan det var for henne å komme tilbake i arbeid. Vedkommende kunne fortelle om skjemaer, bytte av saksbehandlere, endring av praksis, brev frem og tilbake og til slutt en sak som var foreldet! Saken ble altså foreldret pga tiden det offentlige brukte.

Nettet florerer av kritiske blogger, vanvittige historier og triste skjebner. Denne bloggen er ikke og vil ikke bli en slik "NAV-blogg", men det er god grunn til å etterlyse endringer. Kanskje bør vi en dag også skrive om alt det flotte NAV gjør og får til.

Etter en liten runde i familiebesøket i helgen kom man frem til følgende råd: skaff nytt it-system, gjennomgå alle skjema for dramatiske forenklinger, rettigheter bør utløse automatisk utbetaling, det må sikres stabilitet i hvem som er saksbehandler og saksbehandlingstiden må drastisk ned.

Småpenger til barnehagesektoren

2011-10-06T10:13:00.001+02:00

Tema: Statsbudsjettet

Regjeringen har som kjent gått inn for å avvikle kontantstøtten for toåringer. Dette skulle i følge Audun Lysbakken føre til at regjeringen la inn mer penger til nye arbeidsplasser. I Bergen har vi 450 toåringer som ikke går i barnehage, men hvor foreldrene får kontantstøtte. Regjeringen bevilger i statsbudsjettet 92 millioner kroner til rundt 1 160 nye barnehageplasser for hele Norge. Hvordan i alle dager går dette sammen?

I opplegget legges dette inn i overføringene til kommunene, altså fordelt på alle kommuner gjennom de frie inntektene. Det sier seg selv at dette bare er småpenger.

Videre kan vi lese at veksten som kommer i barnehagesektoren handler om to forhold: Stortingets vedtak om likebehandling som er en langsiktig opptrappingsplan og fortsatt makspris. Flott. Men hva med innholdet? Hva med nye plasser?

Menn som sjikanerer kvinner

2011-10-04T09:45:00.000+02:00

Ikke du, ikke jeg og ikke han andre. Mange menn blir fornærmet når det påstås at menn sjikanerer kvinner, og det svært grovt. "Jeg har aldri gjort noe slikt!" Vel, ikke bli fornærmet, men bli provosert, provosert over de menn som har gitt oss de historier som debattredaktøren i BT, Hilde Sandvik fortjenestefullt trekker frem. Med overskriften "Skamtalen" tar Sandvik opp noe som er langt mer alvorlig enn noen uskyldige morsomheter.

Hvorfor og hvordan kan menn sende grovt sjikanerende meldinger uten å bli tatt? Den kjente bloggeren Heidi Nordby Lunde(Vampus) skrev tidligere i år en interessant tekst om dette. Hun har som Hilde Sandvik og mange andre kjente kvinner opplevd at det å være kjent også har en svært ubehagelig side. Hun skriver at hun av politiet blir bedt om å ikke fortelle til noen at hun blir sjikanert, for "da blir det bare verre". Det er mulig det er rett på kort sikt, men samtidig er det på høy tid at man gjør noe med det.

Du skulle jo tro at en anmeldelse var riktig vei å gå. Men her som i de fleste voldtektssaker blir saken altså henlagt. Du skal ikke fortelle til noen at du sjikaneres og du kan heller ikke forvente at noe skjer dersom du anmelder forholdet. Hva sier dette til landets kvinner? At sjikane bare er noe man må leve med?

Nei, vi kan ikke ha det slik. Disse mennene som sjikanerer må outes, de må straffeforfølges og vi må alle passe på hvilke undertoner som ligger i eget språk. Kanskje er det dette som er denne tids viktigste likestillingskamp?

Mer til Bergensskolen!

2011-09-19T10:34:00.001+02:00

I dag har finansbyråd Liv Røssland lagt frem byrådets budsjettforslag for 2012. Dokumentet viser at vi får nye sykehjemsplasser, lekeplassopprustning og spennende kultursatsinger. Jeg for min del er nå mest opptatt av budsjettet for Bergensbarnehagene og Bergensskolen. Budsjettet fremviser en stor økning. Mer til innholdet, mer til byggene.

Byggene har min kollega Øistein Christoffersen hovedansvaret for, han viser i budsjettforslaget nye tiltak for å sikre godt inneklima. Byrådet foreslår i budsjettet for 2012 å sette av 74 millioner kroner til å ruste opp skolene Møhlenpris, Minde og Lyshovden. Dette er godt nytt for disse skolene og inngår i en enorm satsing over flere år.

I budsjettet er det satt av 6,5 millioner kroner til et pilotprosjekt for tidlig innsats i skolen. Prosjektet vil gå inn med målrettede tiltak for å sikre at barna tidlig opplever mestring i de grunnleggende ferdigheter. Byrådet vil bruke mer ressurser på de yngste barna for å redusere andelen som sliter med å mestre senere i skoleløpet. Elevene skal tidlig få god kunnskap i basisferdighetene. Jeg er overbevist om at en tidlig satsing motvirker frafall senere i skoleløpet!

Innenfor barnehage er det viktigste nå å klare å etablere nok nye plasser samtidig som vi forbedrer innholdet. De ansatte gjør en fantastisk jobb byens barnehager og som folkevalgte må vi gjøre det vi kan for å lage gode rammer for den viktige jobben som gjøres. I flere år har det vært effektiviseringer i sektoren, det kommer ingen slik effektivisering i 2012. I stedet øker vi styrken i de ulike kompetansehevingstiltakene og vil med budsjettforslaget styrke sektoren.

Foto: Bergen Kommune

Takk, takk, takk!

2011-09-13T02:47:00.001+02:00

5.6 % har stemt KrF i Bergen og det betyr at vi både beholder 4 mandater og den viktige vippeposisjonen. Kanskje er du en av dem som har stemt KrF i år. Tusen, tusen takk. Ingenting er større enn å få tillit fra velgerne. Noen vil kanskje synes det er et forsvakt resultat, KrF skulle gjerne hatt høyere oppslutning, men det er også noen vil mene at dette var for sterkt. Utgangspunktet før sommeren var mye dårligere, nå har vi 7012 velgere(+329) som stemte KrF når det gjaldt. I morgen starter forhandlingene og da er dette et svært godt utgangspunkt.

Rekordmange KrFere har deltatt i årets valgkamp. Vi startet med en kickoff vi trodde det skulle komme 50 på, vi var godt over 120 deltakere. I valgkampen har disse bidratt i postkasseaksjoner, på valgbod, stands på kjøpesentre, skriving av leserinnlegg og diverse aksjoner i sosiale medier. Tusen takk!

De som trolig har brukt mest tid denne valgkampen er våre listekandidater og våre dyktige medarbeider på rådhuset. Tusen takk. Det har vært fantastisk å følge dere i debatter, i medieutspill, på folkemøter og i direkte velgerkontakt. Jeg er ekstremt imponert og ydmyk for at vi sammen har fått kjempe natt og dag for verdier og praktisk politikk vi vet vil gjøre Bergen til en enda bedre by.

Nå er det valgnatt og uten søvn har vi et dårlig utgangspunkt for forhandlingene. God natt!

Valgkampens mest interessante regnestykke

2011-09-11T00:02:00.001+02:00

Hva hvis vi nå innenfor dagens økonomiske rammer kan klare å skape mer valgfrihet for barnefamiliene og samtidig gjennomføre en storsatsing på integrering. Skal SV da fortsatt kjempe mot en kommunal kontantstøtte? På NRKs kveldsnytt i kveld viste vi frem valgkampens kanskje mest interessante regnestykke:

Bergen har 451 toåringer som mottar kontantstøtten. Disse barna får vi trekk for i rammen. Rammetilskuddet, også kalt "frie inntekter" har mange faktorer i seg, en av dem er at en toåring uten statlig kontantstøtte utløser 130.000 i årlig rammetilskudd, dette er ikke øremerkede penger og tilsvarer heller ikke det en barnehageplass koster(det koster mye mer!). Poenget er: Når statlig kontantstøtte for toåringer bortfaller, så vil det utløse 130.000 i frie inntekter per barn. En kommunal kontantstøtte vil utgjøre ca 60.000 per år(5.000 per mnd) og vi vil da sitte igjen med 70.000 i frie inntekter. Ganger du dette med 451 barn har vi mer enn 31 mill til disposisjon.

Tenk hva vi kan gjøre for 31 millioner. Gratis barnehage for minoritetsspråklige, språkkurs, åpen barnehage, arbeidstrening, jobbsøkerkurs, språkpedagoger i barnehagene ++++! Bergen KrF foreslår altså at vi både gir økt valgfrihet til byens småbarnsforeldre og at vi samtidig gjennomfører en storsatsing på integrering.

Et annet vesentlig poeng med kommunal kontantstøtte er dette med antall barnehageplasser. KrF vil nemlig sikre at absolutt alle som ønsker barnehage får en god barnehageplass. Med bortfall av kontantstøtte risikerer vi at vi må fremskaffe plasser foreldre ikke ønsker på bekostning av foreldre som trenger en plass til sitt barn. Kontantstøtte sikrer valgfrihet og dermed også en riktig fordeling av barnehageplasser. For ordens skyld vil jeg nevne at vi de siste årene har bygget 3300 nye plasser og at vi nå skal bygge minst 2000 til. I Bergen skal det ikke stå på viljen til å bygge, men det må handle om foreldrenes egen vilje. De vet best.

Finnes det noen god grunn til å ikke prioritere valgfrihet for småbarnsfamiliene og massiv satsing på integrering?

Til mine venner i den rødgrønne leiren

2011-09-08T19:22:00.000+02:00

I dag kom beskjeden mine rødgrønne venner i Bergen lenge har ventet på. Den rødgrønne regjeringen mener at budsjettet til Bergen kommune er ulovlig, og det uten å la lovavdelingen se på saken. For noen timer siden(bare dager før valget) kom det en faks fra kontoret til statsråd Liv Signe Navarsete, hvor departementet mener at det mye omtalte BKK utbyttet må føres på en annen måte. Til mine venner i Ap, SV og Sp her i Bergen må jeg nå bare beklage: Det kommer ingen kuttliste. Dette er regnskapsteknisk og vil derfor løses regnskapsteknisk.

I diverse nyhetssaker har dere i opposisjonen i Bergen hevdet at det må komme store kutt i Bergen, selvsagt skal det ikke det. Byrådet har kontroll på økonomien i Bergen, det har vi hatt i åtte år og det skal vi også ha de neste fire årene. At opposisjonens egen regjering mener regnskapet skal føres annerledes får ingen annen konsekvens enn at postene byttes om.

Bypolitikk må handle om byens innbyggere. Jeg er sjokkert over at den rødgrønne leiren synes å være mer opptatt av å lage regnskapsmessig kaos enn å finne gode løsninger for bergenserne. Byrådet har støtte hos flere uavhengige fagmiljø, men må nå pga politiske prosesser endre regnskapet. Ok, vi gjør det, men hva i alle dager er opposisjonens budskap? At de vil ha kutt? At det er om å gjøre å få eget regnskap kjent ulovlig?

Ok, dette var det eneste jeg gidder å si om denne saken. Siste del av valgkampen skal i likhet med resten av KrFs valgkamp handle om viktige saker for byens innbyggere. Mer til de yngste og de eldste, bybanenett, ansvarlig ruspolitikk, valgfrihet for familiene og hjelp til de som faller utenfor.

Du bør vite hvor du er

2011-09-04T14:03:00.000+02:00

Grisen blir ikke feitere av at du veier den. Ei heller hvis du veier den ofte. Ingen er uenig i det. I debatten om nasjonale prøver og kommunenes egne kartleggingsprøver er det mye rart som blir påstått. Motstanderne hevder at man tror prøvene i seg selv gir en bedre skole. Jeg tror ikke det finnes en eneste som mener det. Men vi er ganske mange som mener at man bør vite hvor man er når man skal bevege seg mot neste mål.

Bergensskolen har hatt en stor satsing på leseferdighetene, hvor vi som resten av landet har hatt urovekkende høyt antall elever på kritisk nivå. Støtet setter vi selvsagt inn tidlig og bare tre år etter ser vi nå resultatet. Kartleggingsprøvene viser nå at vi har halvert antall barn i kritisk sone. Med god kartlegging har vi brukt leseprogrammer og satset på kompetanseheving som på kort tid har gitt fantastiske resultater.

Jeg besøkte Loddefjord skole sammen med Bergens Avisen, som resten av Bergensskolen har Loddefjord vist en imponerende innsats. BA spurte en av lærerne om kartleggingsprøvene, hvor svaret kom kjapt: - Jo, men vi må jo vite hvor vi er!

I Aftenposten i dag sier Kristin Halvorsen at det er for mange prøver i skolen. Men hun vil ikke fjerne noen av de nasjonale prøvene. Utrolig. Er det altså de kommunale kartleggingsprøvene hun vil ha bort? Prøvene som hjelper lærerne til å heve basisferdighetene? Mens de nasjonale sammenligningsprøvene vil hun ha? Hva har skjedd med SV?

Jeg er ikke i mot nasjonale prøver, men jeg er ikke i tvil om at jeg ville prioritert kommunale kartleggingsprøver foran både pisa og mye annet.

Bergen KrF vil ha kommunal kontantstøtte

2011-09-03T19:52:00.000+02:00

På Dagsrevyen på NRK1 i kveld presenterte Regjeringen nyheten om at kontantstøtten skal avvikles for to-åringer.Jeg er svært skuffet.

KrF ønsker at familiens viktige avgjørelser skal tas rundt kjøkkenbordet, ikke rundt Regjeringens bord. I dag har de rødgrønne tatt et enda lenger sted over grensen hvor de innskrenker familienes valgfrihet. Jeg er svært, svært skuffet over at Jens Stoltenberg og resten av regjeringen viser såpass liten tiltro til familiene. I dag har de bestemt at det er Regjeringen, og ikke familiene, som vet best hvordan familiene organiserer sin egen hverdag.

Bergen KrF vil gå motsatt vei. Vi vil tilby en kommunal kontantstøtte for 1- og 2-åringer. Vi vil gi 2-åringene den kontantstøtten Regjeringen tar fra dem. Det er bare flott at en del foreldre ønsker å være mer sammen med 2-åringene sine.

Regjeringen burde økt kontantstøtten, ikke fjernet den. Kontantstøtten er fortsatt svært populær, og mange har nytt godt av den slik at de har hatt mulighet til å tilbringe litt mer tid med barna deres første leveår. Nå har Regjeringen i klartekst bedt om å få gå av om to år. Fremover vil flere ønske seg en politikk som er opptatt av å legge til rette for familiene og valgfrihet i hverdagen, i stedet for en politikk hvor de får beskjed om hvordan en organiserer familielivet.

Regjeringen tror at fjerning av kontantstøtte er et slags magisk middel for effektiv integrering av innvandrere. Slik er det ikke. De siste årene før barn starter på skolen, får man uansett ikke kontantstøtte. Nå skal alle familier i Norge bli fratatt en velferdsordning, fordi regjeringen lurer seg selv med å tro at det vil bedre integreringen.

Det er et paradoks at Regjeringen fjerner kontantstøtten for to-åringene når vi vet at mange foreldre sier at de skulle ønske de kunne tilbringe mer tid med barna sine. Det setter regjeringen nå en effektiv stopper for. Jeg frykter også at Regjeringen vil fjerne kontantstøtten for 1-åringene når barnehagedekningen blir enda bedre.

Velgerne får i det minste rene ord for pengene. Regjeringen har sluppet katten ut av sekken, og gir nå klar beskjed om at man ikke skal stemme rødgrønt hvis man er opptatt av valgfrihet for familiene. Det er ingen tvil om at KrFs politikk og verdier blir viktige fremover, også mot valget i 2013. Vi trenger en ny regjering med et sterkt KrF.

En varm gul sol

2011-09-03T15:08:00.002+02:00

Hva slags Bergen ønsker du deg? Vil du ha mer bybane? En tryggere by? Enda flere barn som lykkes i skolen? Gode omsorgstjenester til de eldste? Så og si samtlige lokale målinger i Bergen viser at KrF igjen er på vippen. At byen fortsatt er svært blå(H og Frp) er det ingen tvil om, KrFs plass er derfor nå som for fire år siden svært viktig.

Det vil være de samme sakene, men med nye offensive mål som blir gjenstand for forhandlinger. Siden sist har vi åpnet første byggetrinn av bybanen, del 2 er i ferd med å bygges, strekningen opp til Flesland er foreslått regulert og vi har planen for bybanen mot Åsane. KrF evner å levere, men vi trenger din støtte for å ha nok styrke i forhandlingene.

Ingen trodde det skulle være mulig å få redusert skjenketidene i Bergen, men det klarte vi og nå har vi fått resultatet. Reduserte skjenketider er ikke noe mål i seg selv, men vi skal ha en by som er hyggelig og trygg for alle. Da er reduserte skjenketider et viktig virkemiddel. I forhandlingene vil det komme forslag om å øke skjenketidene, ikke la KrFs stol stå tom.

KrF har sagt at vi skal sikre de yngste, de eldste og miljøet. Vi mener at dagens byråd har levert og at det overhodet ikke er noen grunn til å la en kaosallianse på venstresiden å ta over. Vi vil altså både sikre et godt styre videre med sunn kommuneøkonomi og ansvarlig forvaltning, og nye offensive målsetninger slik at Bergen blir en tryggere by, en mer miljøvennlig by, en mer fremkommelig by, en varmere by og en enda mer barnevennlig by. Vi trenger en stor gul varm sol.

KrFs politikk gir økt trygghet

2011-08-30T09:36:00.000+02:00

Så du NRK i går? Innslaget og debatten om skjenketider? For fire år siden krevde KrF reduserte skjenketider i Bergen. Mange påstod den gang at det verken var mulig å få flertall eller at det var mulig å få noen effekt av tiltaket. Nå har vi fått fasiten, det ble redusert skjenketid og det ble redusert gatevold.

KrFs politikk gir altså økt trygghet i Bergen. Om under to uker skal vi bestemme oss for hvordan Bergen skal se ut de neste fire årene. En stemme til KrF er en stemme for en tryggere by hvor ansvarlig ruspolitikk kommer foran andre hensyn.

Morsomt om e-valg

2011-08-24T14:33:00.002+02:00

Knut Arild vant debatten

2011-08-24T10:33:00.000+02:00

Hva er det som skjer? Spørsmålet er blitt stilt en del ganger på KrFs morgenmøter. Hver morgen samles vi på rådhuset i Bergen for å diskutere valgkampen og dagens gjøremål. Fra begredelige målinger før sommeren på litt ove tre prosent er vi nå tilbake der vi var i 2007. Det er selvsagt ingen høydare, men det er mye som peker rett vei nå.

I går var vår partileder den som kom klart best ut av partilederdebatten. De nasjonale målingene viser fremgang uke for uke. KrFs saker har blitt dominerende i årets valgkamp. Verdidebatten har våknet til live. Antall medlemmer øker. Rundt omkring i landet opplever KrF-ordførere rekordmålinger.

Jeg har ingen tro på at KrF får et tosifret valgresultat i år. Men jeg er trygg på at KrF er på vei, på vei mot mer innflytelse og høyere oppslutning. Det handler om hva som er viktigst. Med KrF på vippen i Bergen får man mer bybane, mer til de yngste og de eldste, bedre byluft og aller viktigst: en verdiforankret politikk.

Vi liker å omtale oss som er verdiparti i KrF(mange forsnakker seg og sier verdipapir). Det betyr at grunnleggende verdier som menneskeverdet, nestekjærlighet og forvalteransvaret får direkte utslag i lokal og nasjonal politikk. Vår nestekjærlighet overfor barna fører til en restriktiv skjenkepolitikk. Forvalteransvaret gjør KrF til Bergens viktigste miljøparti. Menneskeverdet fører til at vi prioriterer en verdig alderdom fremfor bydelsstyrer og kunstnerleiligheter i utlandet. Verdiene sier noe om hva som skal komme først. Politikk handler tross alt om prioriteringer.

Til deg som skal stemme i dag: Godt valg. Til deg som ikke skal stemme helt enda: Kom innom for en prat ved valgboden, der vil jeg gjerne ønske deg et godt valg :)

Kort valgkamp - lavere underskudd?

2011-08-23T11:34:00.000+02:00

Valgkampen i år blir kortere enn tidligere. Til en god venn av meg klaget jeg på det, han svarte ganske raskt at det var det eneste positive med årets valgkamp. Han ønsket seg ikke enda flere uker med mas og løfter fra politikerne. Nå er det mindre enn tre uker til valgdagen og løftene hagler. I Bergen må man ha mye mer enn en tredobbel eiendomsskatt for å kunne dekke inn en løftene.

KrF har også valgløfter, men vi erkjenner at alle nye satsinger må ha en inndekning. Vi ønsker ikke økt eiendomsskatt, alle må bo et sted og med dagens prisnivå på leie og eie er det ingen grunn til å si at folk flest bor billig. Det er absolutt sider ved eiendomsskatten som kan og bør forandres, men det handler om rettferdig beskattning(alle områder må likebehandles) og forholdet mellom bolig og næringseiendommer.

Innenfor kulturpolitikken har KrF fremmet flere nye forslag. Blant annet ønsker vi at hovedbiblioteket skal være søndagsåpent. Finansieringen vil vi ta fra kunstnerleilighetene i New York og Berlin. Hvorfor kan ikke flere vise hvor pengene skal komme fra?

Meningsmålingene er positive for dagens byråd og jeg tror på fire nye år, men skulle det skje at det ble et annet flertall kan vi bare spekulere i størrelsen på underskuddet og eiendomsskatten. Det er sånn sett godt vi har en kort valgkamp, kanskje det fører til noen færre løfter uten inndekning.

Fantastiske leseresultater

2011-08-17T10:44:00.000+02:00

I går fikk jeg og Sondre(min dyktige rådgiver) besøke Loddefjord skole sammen med Bergensavisen. Loddefjord er blant de skolene som har størst progresjon i leseferdigheter. Hele Bergensskolen har gjort en fantastisk jobb, hvor vi nå har halvert antallet barn i kritisk sone. På Loddefjord har man gått fra 34% i 2009 til 17% 2011. Resultatene er lovende av mange grunner.

Lesing er en grunnleggende ferdighet hvor andre fag er avhengig av at man har tilstrekkelige leseferdigheter. Vi pleier å si at "den som leser lærer". I mange år har resultatene vært urovekkende, utviklingen i Bergensskolen er selvsagt slik vi ønsker, men for å være helt ærlig: Jeg trodde ikke dette skulle gå så bra, så fort. Takken og æren fortjener lærerne. Dette er virkelig imponerende!

Lykkes vi de første årene, ja da lykkes vi trolig også i ungdomsskole og i videregående. Frafallet i den videregående skolen bør bekjempes tidlig. Ikke i videregående, og helst ikke i ungdomsskolen. Frafall bør bekjempes på de laveste trinnene. Da handler det om basisferdigheter, mestring, motivasjon og gode holdninger.

Klarer politikerne å sitte stille?

2011-08-09T09:25:00.000+02:00

Sommeren ble noe helt annet enn det vi alle forventet da vi la de siste valgkampplanene i slutten av juni. På alle mediekurs har vi lært at sommerens agurktid er viktig for oss politikere, da er det lett til å slippe til med et nokså uredigert budskap. Selv planla jeg en noe kortere sommerferie i år for å kunne være raskt i gang med utspill og valgkampstunt. Det ble ganske annerledes.

Det er få eller ingen mediedebatter mellom politikerne nå. De få vi har handler stort sett om hvorvidt politiker a mener at politiker b overholder avtalen om valgkamppause frem til 13. august. Selv lurer jeg på hva jeg kan skrive på facebook og hva jeg ikke bør tvitre om. Selvsagt ønsker vi å respektere ønsket og behovet for at valgkampen begynner senere i år.

VG har i dag en artikkel om at Ap ønsket enda en uke med valgkamppause. Jeg er glad partiene ikke ville etterkomme det. Statsministeren sa meget godt etter angrepet at dette må møtes med mer demokrati. Valgkamp er en viktig del av demokratiet. Meninger skal diskuteres og presenteres. Når man går til stemmeurnene skal man helst vite noen forskjeller på de alternativene man vurderer.

Utdanning med danning?

2011-08-05T13:26:00.001+02:00

«Kjære Lærer! Jeg er overlevende fra en konsentrasjonsleir. Jeg så det som intet menneske burde være vitne til: Gasskamre bygd av dyktige ingeniører. Barn gasset i hjel av velutdannete leger. Spedbarn drept av erfarne sykepleiere. Kvinner og deres babyer skutt og brent av mennesker med eksamener fra gymnas og universitet. Jeg er blitt skeptisk til utdannelse. Min bønn er: Hjelp elevene dine til å bli menneskelige. Ditt arbeid må aldri produsere lærde monstre, dyktige psykopater, velutdannete eichmanner. Lesing, skriving og regning er viktig bare hvis det tjener til å gjøre våre barn mer menneskelige.»
(Brev fra en anonym konsentrasjonsleirfange, funnet i Auschwitz i 1945.)

Dette brevet står gjengitt i en rapport fra Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe om antisemittisme og rasisme i skolen. Rapporten ble levert i januar i år og beskriver både status og forslag til tiltak. Lederen for gruppen, Inge Eidsvåg holder mange gode foredrag om den gode skole. Få snakker så varmt om dannelse som ham.

Norge er rystet av en forferdelig hendelse. Det er egentlig umulig å mene noe fornuftig som passer seg å si bare uker etter at vi har opplevd noe så sjokkerende og tragisk. Ord blir fattige. Det er nå aller mest en tid for å reflektere, sørge og etterhvert gå videre. Partiene har på en god måte blitt enige om å avvente medieutspill og valgkamparrangement til midten av august, hvor det også skal være noen felles markeringer.

Jeg tror vi er mange som tenker for tiden. Hvordan kunne det skje, hvorfor skjedde det, kan det skje igjen, hvorfor ble det ikke oppdaget osv osv. Flere regjeringsrepresentanter var raskt ute og sa hva dette ikke måtte føre til, hele Norge nikket bekreftende. Vi ønsker ikke et mer lukket samfunn med mindre demokrati og mindre åpenhet. Et slikt grufullt angrep er et angrep på Norge. Svaret er mer av det gode.

Som skolebyråd er jeg nå opptatt av to forhold:
- ivareta barna som går i skolen, mange opplever dette svært dramatisk
- sikre et innhold i skolen som gir det fremtidsbildet vi ønsker

Bergens barn og unge teller ca 20% av byens befolkning, men de representerer 100% av fremtiden. Hvilken fremtid vil vi skape? Klarer vi å være en skole som både utdanner og danner? Og hva betyr dannelse? Hva ligger i et slikt begrep? Rapporten fra Eidsvåg er et godt sted å begynne.

Jeg er ekstremt opptatt av resultater. Bergen skal ha Norges beste skole. Men hvis det er de beste vitnemålene som er det eneste ungene sitter igjen med etter ti års skolegang, ja da har vi en fattig skole. Heldigvis er det ikke slik. En utdannelse uten dannelse er en meningsløs utdannelse. Etter at dette er kommet noe mer på avstand er det tid for å diskutere hvilke elementer som bør ligge i skolen, slik at det er mer enn det som kan telles som teller.

Sparke rektorer?

2011-07-04T09:36:00.002+02:00

I følge Dagsavisen vil assisterende barneombud, Knut Haanes sparke rektorer som ikke gjør jobben sin. Begrunnelsen bygger på resultatene av et nasjonalt tilsyn hvor kun 11 av 129 kontrollerte skoler gikk fri da de ble kikket i kortene på om de har gjort det de skal for å gi elevene et godt sosialt miljø på skolen. De som har sett tilsynet vet at en slik begrunnelse er svært tvilsom. Samtidig er det av andre grunner viktig å diskutere stillingsvern og behovet for utskiftninger.

- Tallene viser at norske kommuner rett og slett ikke er i stand til å ivareta barn og unge, sier nestleder Knut Haanes i Barneombudet til Dagsavisen. Ni av ti skoler bryter loven, ifølge Utdanningsdirektoratet. Jeg har lest flere av disse rapportene. Dette handler ikke om antall barn som opplever mobbing, eller om trivselstall. Tilsynet kontrollert system og formelle rutiner. Viktig nok, men i seg selv ikke noen garanti for verken det ene eller det andre.

Et raskt overblikk i Bergensskolen viser at over halvparten av rektorene i Bergen er nye de siste seks årene. Årsakene er mange. Noen har nådd pensjonsalder, noen har byttet skole og noen har blitt veiledet ut av sin stilling. Heldigvis har vi dyktige rektorer i Bergensskolen som levere gode resultater, men skulle det være en skoleleder som enten skapte et dårlig skolemiljø, eller ikke klarte å ta tak i store utfordringer, ja da er ikke vedkommende rett kvinne eller mann for jobben. Det er selvsagt uaktuelt å la voksne ødelegge eller begrense barns liv.

Samtidig er det viktig å minne om at vi har et sterkt stillingsvern i Norge. Jeg er glad for at man må ha saklig og alvorlig grunn til oppsigelse. Men når mange roper etter at rektorer skal sparkes og lærere omplasseres kan det kanskje virke som om kommunene er passive til denne utfordringen. Det er helt feil. Men man må jobbe svært grundig og som regel over svært lang tid. Hvis barneombudet mener at det ikke gjøres nok for å sparke "udugelige" rektorer så må de se på stillingsvernet i Norge, men det vil de vel ikke?

Les her om skolene i Bergen som ble undersøkt av fylkesmannen.

Bybane til Åsane - valgkampens viktigste sak?

2011-06-28T23:32:00.000+02:00

I dag la byrådet, med byutviklingsbyråd Lisbeth Iversen(KrF) i spissen, frem planprogrammet for bybanetraseen til Åsane. Vi fikk i gang byggingen av første byggetrinn, andre byggetrinn og forhåpentligvis er vi også igang med tredje byggetrinn til Flesland om ikke alt for lenge. Nå er det derfor på tide å snakke om fjerde byggetrinn, nemlig sentrum-Åsane.

KrF har lenge arbeidet for et helhetlig bybanenett. I forrige valgkamp var dette en av våre viktigste saker, fire år etter ser vi at bybanen er blitt en stor suksess. Vi har fått tverrpolitisk enighet rundt prosjektet og den statlige støtten er på vei opp. Jeg er overlykkelig for at vi har hatt en handlekraftig og brennende engasjert byråd i denne saken. Uten Lisbeth tviler jeg på at vi i dag ville kunne snakke om fjerde byggetrinn, bare noen år etter at vi begynte byggingen av første byggetrinn, sentrum-Nesttun.

Jeg håper mange vil støtte Lisbeths og KrFs arbeid for et helhetlig bybanenett. Her trengs både vilje og gjennomføringsevne. Lisbeth har vist at KrF har begge deler.

PS! Sjekk facebook.com/bybane

Norsk fotball i god Blatter-ånd?

2011-06-22T10:09:00.005+02:00

For mange er fotballen selve meningen med livet, det er den som gir de beste og de vondeste følelsene, det er den som gir samhold og identitet og det er fotballen som får flere hundretusen til å gå ut og trene, uansett vær. Når Norges Fotballforbund organiserer sin virksomhet, inngår tv-avtaler og utformer regelverk, forvalter de ikke bare sine egne ressurser og rettigheter, men de arbeider på vegne av hele det norske folk. De siste ukene synes det som om stadig mer av virksomheten er i Blatters gode ånd. Eller skal vi si dårlige ånd?

Når Bergen kommune skal gå til anskaffelse av et antimobbeprogram for fem hundre tusen må vi pga regelverk og ånske om åpenhet, legge anskaffelsen ut på Doffin(det offentliges portal for anbudsinnhentning). Det betyr at hvem som helst kan legge inn et tilbud ut i fra de anbudskriterier vi har lagt inn. Når NFF skal inngå en ny TV-avtale som i følge kampanje.com er verdt mer enn en milliard kroner, ja da gjør de det i det lukkede rom med kun en aktør. En TV-avtale som er verdt enormt mye penger for både NFF og de aktuelle tv-kanaler.

Bergens Tidende har de siste ukene trukket frem en annen alvorlig økonomisk sak som også skader norsk fotballs omdømme. En gjennomgang viser omfattende triksing med kjørelister, og dermed store utbetalinger av svarte penger i lokalfotballen. Fotballpresident Yngve Hallén i Norges Fotballforbund sier har kjenner til at dette skjer, men han visste ikke at det var så stort. Hvorfor gjør ikke NFF noe med kritikkverdige forhold de kjenner til?

Det går mange historier om betaling, økonomiske ordninger og andre forhold som både er ulovlig og svært overraskende for et åpent og demokratisk land i 2011. Mange av disse forholdene er det umulig å nevne uten å bli saksøkt og dermed avkrevd mer dokumentasjon. Kanskje er noen av historiene bare en bløff. Men for meg er TV-avtalen et eksempel på en (u)kultur i et av landets viktigste forbund man er nødt til å ta tak i.

Kanskje er det ikke så rart at Norge likevel støttet Sepp Blatter da han søkte om gjenvalg som FIFA-president for ca en måned siden?

Kontantstøttebløffen

2011-06-20T14:55:00.002+02:00

"Den hindrer integering". "Vi kan ikke premiere de vi mener velger feil". "Den misbrukes av minoritetsfamilier". "Kvinnene jages til kjøkkenbenken". Argumentene har vært mange, og de har vært usaklige. Nå har selv Venstre begynt å tvile, og åpner for å fjerne halve ordningen. Hvor forsvant troen på enkeltmenneskene i liberalistiske Venstre?

Som barnehagebyråd er jeg stolt over at stadig flere bergensere vil ha en barnehageplass. Tilbudet vi gir er attraktivt og kvalitetsmessig godt. Men jeg ville ikke vært særlig stolt av å tvinge foreldre til å velge barnehage. Like lite stolt ville jeg vært dersom man ble tvunget til kontantstøtte.

Tid med egne barn er en foreldresak, ikke en regjeringssak. Hvordan familiene organiserer egen hverdag bør bestemmes ved kjøkkenbordet og ikke ved Kongens bord.

De fleste som nå argumenterer mot kontantstøtten trekker frem innvandringskortet. Det er blitt allment akseptabelt å si at innvandrerfamilier tar dårligere valg enn norske familier. Videre mener man altså at det er en dyp sammenheng mellom kontantstøtte for 1 og 2 åringer, og behovet for å gå i barnehage som 4 og 5 åring. Det er nemlig først når barna nærmer seg skolealder at man betaler for gratis kjernetid med språksatsing. Hvordan henger dette sammen?

Jeg synes ikke det er noen krise at de minste barna tilbringer tid med egne foreldre. Jeg synes heller ikke det er noen krise at foreldrene organiserer eget familieliv. Hvorfor er fjerning av kontantstøtte blitt en så viktig sak for så mange? Kanskje er det på tide å innrømme at det er andre sider ved norsk integreringspolitikk som bør tas tak i? Men enda viktigere; skal noens valg av en ordning føre til at vi fjerner hele ordningen som gir økt valgfrihet for familiene og større rettferdig fordeling av offentlige midler?

Debatten om kontantstøtten fremstår som en stor bløff. Vikarierende argumenter, tvilsomme sammenhenger og ønske om grov overstyring. Kontantstøtten er i dag på pinlige 3.300 per måned. En barnehageplass koster langt mer. Det eneste riktige nå er å heve kontantstøtten, en ordning som gir større valgfrihet og som plasserer ansvaret for familielivet der det hørere hjemme: I familien!

Mitt råd til Jens og andre som nå sitter i regjering: Slipp familiene fri!

Full barnehagedekning

2011-06-20T10:54:00.001+02:00

Fredag kom vi i havn med barnehageopptaket for 2011. Sammenlignet med i fjor når opptaket var ferdig 1. september, var vi rekordraskt ferdig med opptaket i år. Nå kan suppleringsopptaket tas tak i. Aldri før har flere barn gått i barnehage og med dagens vedtak om ny barnehageplan, vil vi om få år også ha bydelsvisdekning.

Fra høsten kommer det flere nye barnehager. I kommunal regi får vi blant annet en barnehage på Brann Stadion, og selv om det hele tiden har vært en skriftlig fullmakt mens arbeidet har pågått, var det først i dag vi fikk en leieavtale hvor økonomi og andre juridiske forhold kom på plass. For å sikre flest mulig plasser der folk bor har ansatte i kommunen jobbet i et fanastisk tempo, jeg er virkelig imponert!

Noen får likevel ikke plass der de bor, dette skyldes i hovedsak mangel på plasser sentralt. Med den nye barnehageplanen håper jeg at problemer med bydelsvisdekning var et fenomen i 2011, et fenomen man ikke kjenner til i 2015. Vi har selvsagt ikke full kontroll på etterspørselsvekst og kan aldri være helt sikker på hvilke utfordringer vi vil kunne møte hos fylkesmann og andre myndigheter, men vi har nå en konkret plan med store ambisjoner og stor vilje til en enorm satsing de neste årene.

Stor støtte til barnehageplanen

2011-06-15T17:42:00.000+02:00

I ettermiddag behandlet komitee for oppvekst byrådets plan for barnehageutbygging 2012-2024. Mandag skal bystyret fatte endelig vedtak. Kort fortalt gir planen nærmere 2000 nye plasser, full behovsdekning og også bydelsvisdekning. Bare i Årstad byområde får vi 11 nye tiltak. Komiteens behandling viser at planen har stor støtte blant de fleste partiene. Det er svært gledelig.

Også i dag kom det en rekke tilleggsforslag. Noen fikk flertall, noen ble avvist. Vedtakspunktene fra byrådet ble alle, med et lite unntak*, enstemmig vedtatt! Med dette sikrer vi nå langsiktighet, en offensiv utbygging og ikke minst forutsigbarhet. I år vil vi få full barnehagedekning for tredje året på rad, men det skal vi også ha i fremtiden. Og da ikke bare barnehageplasser til de som ut i fra loven har rett til plass, men nok barnehageplasser til alle som har behov for plass.

Takk til de ulike partiene for at vi kan stå sammen om nye viktige grep for et enda bedre barnehagetilbud!

*SV stemte mot punkt 2 om arealnormer.

Barnehageøkonomi

2011-06-06T08:04:00.000+02:00

I mer enn en uke har Bergensmediene og flere opposisjonspolitikere fokusert på barnehageøkonomien i Bergen. Til tross for at Bergen langt i fra er noen versting, at vi nærmer oss full likebehandling av private og kommunale barnehager og at det er tatt ut store utbytter de siste årene så kan det virke som om det er full krise. Selvsagt vil jeg som barnehagebyråd alltid ønske meg mer penger. Vi kan aldri bruke nok på de minste, men fra innsiden ser jeg et helt annet bilde enn det både medier og valgkamphungrige Ap-politikere ser.

Nylig hadde vi en foreldreundersøkelse i våre kommunale barnehager, som i fjor viste den også i år storfornøyde foreldre. Flere private barnehager har meldt om det samme. Verken kommune eller barnehageeier bør ta æren for det, de ansatte er barnehagens viktigste ressurs og de leverer varene.

Aldri før har vi brukt mer på barnehage enn det vi gjør nå. Det er selvsagt litt lett å si når vi har en lønns- og prisvekst, men det er ikke tatt med her. Bare siden 2007 har vi fått 3300 nye barnehageplasser, det har vært et stort økonomisk løft å få til. I Bergen har vi nå full barnehagedekning, og i den nye barnehageplanen beveger vi oss mot bydelsvisdekning.

Innholdsmessig har det også skjedd mye i barnehagene det siste året, nylig vant en av våre den nasjonale barnehageprisen, vi har satt i gang et kvalitetsoppfølgingssystem, det er satt av midler til kurs for å kunne avdekke omsorgssvikt, vi har fått språkgrupper og vi har over flere år utviklet fagsentre som bistår barn med særlige behov.

Det er mye å være stolt av i bergensbarnehagene. Ja det er en stor statlig underfinansiering av sektoren, men Bergen kommune tar ansvar, bruker store beløp og vil gjøre mye mer de neste årene. At Ap svartmaler og surmuler er nok bare en del av valgkampen, jeg er glad virkeligheten er en helt annen.

Politisk hangover

2011-06-02T21:58:00.001+02:00

Med fravær av handling i flere tiår på samvittigheten er det stadig flere som tar til orde for legalisering, avkriminalisering og statlige langertjenester. I følge flere aviser har en internasjonal gruppe hvor blant annet Thorvald Stoltenberg er med, anbefalt store endringer i norsk og internasjonal narkotikapolitikk. Hvem trenger disse endringene mest?

Norsk narkodebatt fremstår som en fryktelig fæl politisk hangover. I mange tiår har forebygging, behandlingsplasser og ettervern blitt nedprioritert. Nå lurer man på hva som har gått galt. Mens min mor lærte meg at det onde skulle bekjempes med det gode, synes konseptet nå å være det motsatte.

Tidligere denne uken prøvde sønn til Thorvald, nemlig vår statsminister, Jens Stoltenberg å starte valgkampen i Oslo. Det gjorde han med et forslag om å tvangsplassere asylsøkere som selger narkotika utenfor Oslo. De eneste vi har hørt støtte forslaget er bosatt i Oslo. Når du trodde at rusdebatten ikke kunne bli verre, så tar altså regjeringen det til et nytt nivå.

Mens Thorvald diskuterer avkriminalisering med Kofi Annan og Jens diskuterer narkolangere til bygda med Liv Signe blir behandlingssentre nedlagt og liv går tapt i behandlingskøen. Ville kreftpasienter akseptert flere måneders ventetid hvis livet sto i fare hver eneste dag? Situasjonen kan ikke omtales som kritisk, alvorlig eller urovekkende, det er en humanitær katatstrofe. Sånn sett er det godt å se at det politiske miljø ikke er likegyldige, men foreløpig er det liten vilje til å gjøre noe annet enn ondt verre.

Hjerte for Bergen

2011-05-30T18:53:00.000+02:00

Valgkampen er for lengst igang. I den forbindelse trengte vi som de andre partiene å finne noen ord som på en kort, men god måte, beskrev vår politikk og vår profil. Vi landet på:

Hjerte for Bergen

KrF har ikke det største valgkampbudsjettet, men vi har mange som vil kjempe på stands, i debatter og i samtale med venner og familie. Vi har heller ikke størst oppslutning, men vi er en av de største partiene målt i antall medlemmer. Når vi nå går inn i valgkampen er det med optimisme og mye vilje. Det har vært fire spennende år med mange gjennomslag, men vi vil mer, mye mer.

PS! Ta kontakt på e-post filip.rygg (a) bergen.kommune.no hvis du vil bidra i valgkampen.

Følg oss på facebook

2011-05-29T10:24:00.000+02:00

Den beste politikken skapes i samspill mellom innbyggere, fagfolk og folkevalgte. I mange tilfeller er både innbyggere og fagfolk uteglemt når politikken utformes. KrF tenker annerledes, enten det heter folkemøter i alle bydeler, ekstra lange høringsrunder, fagpaneler, blogg eller facebook. I år er satsingen på facebook tatt noe videre. Halvparten av bergenserne er på facebook, derfor er også KrF tungt til stede der.

Har du vært inne på facebook.com/bybane? Der vil du finne Lisbeth Iversen, bybanens mor og garantist for forlengelse. Selv er jeg førstekandidat i år, og meg finner du på facebook.com/politikk. Fylkeslaget vårt, finner du på facebook.com/hordalandkrf. Så og si samtlige valgkandidater vil du finne på facebook, du søker de lett opp ved å skrive inn navnene deres:

Valglisten(de 10 første): Filip Rygg, Lisbeth Iversen, Trygve Birkeland, Rebekka Rossland, Arvid Nilssen, Marita Moltu, Harald Berge Breistein, Ragnhild Mellingen, Pål Grytten, Elisabeth Næverlid Sævik.

Det er neppe enestående for et parti å være representert på facebook. "Alle" er det. Spørsmålet er hvordan man bruker de sosiale mediene. I arbeidet med å sikre et statlig finansiert tilbud til de hørselshemmede i Bergen var de sosiale mediene viktig. Selv fikk jeg mange viktige argumenter med meg til forhandlingsmøtene med departementet. I dag kan vi feire seieren sammen med alle aktører, også de mange tusen jeg aldri ahr truffet men som engasjerte seg i saken gjennom ulike inititativ på facebook.

PS! I tillegg til profiler bruker KrF annonser, kampanjesider og events på facebook.

Velgeraksjoner

2011-05-26T10:20:00.000+02:00

På førstesiden i BT står det at aksjonister i Åsane vil prøve å påvirke kommunevalget til høsten. Min første tanke og respons var at dette er strålende! Lokalvalg blir ofte dominert av rikspolitikk, men det er ikke til høsten vi skal stemme over om regjeringen skal få fornyet tillit. Denne gangen handler det om hva som skal prioriteres i Bergen og i alle andre landets kommuner.

I følge BT vil aksjonistene i Åsane stemme ut de som vil endre skolestrukturen og de som vil kutte i overføringene til idretten. Det første handler om skolebruksplanen hvor flertallet i bystyret gikk inn for endringer for å utvikle blant annet Leikvang som blir en ny flott ungdomsskole i Åsane. Å kjempe mot alle som gikk inn for skolebruksplanen kan ikke kalles en velgeraksjon, det blir da en partipolitisk aksjon hvor man evt støtter byens rødgrønne. Å være en del av LOs og Aps valgkamp tror jeg neppe var intensjonen.

Endringer er en del av konseptet med å ta ansvar. Alt kan ikke stå stille og noe må prioriteres foran andre ting. Jeg synes det er flott at man blir spurt om hva en vil prioritere de neste årene, men jeg håper også at oppfølgingsspørsmålet om hva man ikke vil prioritere også blir stilt. Jeg har sett Arbeiderpartiets mange løfter i oppstarten av valgkampen, samlet sett vil løftene gi en eiendomsskatt på godt over milliarden, men det er det ingen som spør om.

Å kutte i overføringene til idretten synes som en konstruert problemstilling, jeg har ennå ikke vært tilstede på noe møte hvor dette har vært tema. Helt siden jeg gikk inn i politikken på slutten av 90 tallet har man vært enige om en gradvis økning. Investeringsbudsjettet på idrett i Bergen er feks rekordstort, ta bare det nye svømmebassenget som bygges.

Vi trenger engasjement og vi trenger oppmerksomhet rundt lokale saker og kandidater. I Åsane har KrF en glimrende kandidat på 5. plass, Arvid Nilssen. Han vil være viktig en viktig stemme for Åsane og en dyktig politiker for hele byen. Jeg tror og håper at han får god støtte i Åsane.

Norges beste by for barn og unge

2011-05-18T20:30:00.000+02:00

Mange himlet med øynene da byrådet for snart seks år siden presenterte visjonen om at Bergen skal være Norges by for barn og unge. Er det mulig? Fantes det vilje? Hvordan skulle det måles? Vi har ikke fasiten i dag, trolig har vi ikke det før om ti, kanskje tyve år. Men vi vet allerede en god del. Midt i debatten om barnehageøkonomi, skoleøkonomi og ønskede idrettshaller er det mange gledelige tall som strømmer inn.

I forrige bloggpost omtaler jeg foreldreundersøkelsen i de kommunale barnehagene. Den viser at foreldrene er storfornøyde med tilbudet som gis. Like etter undersøkelsen kom uttalelser fra flere styrere som ønsket reversering effektiviseringen bystyret vedtok for flere år siden. Vedtaket hang sammen med den tids høye kostnadsnivå og behovet for mange flere nye barnehageplasser. Siden 2007 har vi sammen med private aktører bygget mer enn 3300 nye barnehageplasser og vi har fått full barnehagedekning.

At man nå ber om mer penger til drift tar vi selvsagt på alvor, og er glad for at vi fra alle får presisert at sikkerheten er ivaretatt. Diskusjonen handler om bemanning og kvalitet. En diskusjon jeg ønsker velkommen, det er viktig å bruke tid på å diskutere noe annet enn bare antall plasser når barnehagene skal bli best mulig. Bergen har mange ganger bedt staten om fullfinansiert barnehagereform slik Stortinget også vedtok, men har vært nødt til å dekke store beløp på egenhånd. I år ruller vi ut et kvalitetsoppfølgingsystem, hvor innholdet i barnehagene skal ettergås. Trolig vil vi aldri bruke mest penger, men vi skal bruke tilstrekkelig slik at våre barnehager fortsatt skal gi storfornøyde foreldre og barn som blir ivaretatt.

Men vi vil ikke bare ha gode barnehager, vi må også ha skoler som leverer. Selvsagt handler dette om mer enn resultatere - i bergensskolen skal danning og utdanning gå hånd i hånd. Danning er ikke det letteste å måle, men det er mulig å satse her - og det gjør Bergen! Når det gjelder resultater kommer vi godt ut, spesielt når det gjelder avgangselevene, som er best blant storbyene.

Å være beste by for barn og unge handler selvsagt om mer enn bare barnehage og skole. Min KrF-kollega i byrådet, Lisbeth Iversen har feks innført barnetråkk(registering av barns aktiviteter i reguleringsplaner) og opprettet prosjektet "Barnas byrom"(sikring og utvikling av lekeplasser). Dette sammen med alt som skjer med kulturtilbudet for de yngste, den kulturelle skolesekken og utviklingen av barnevernet er grep som i sum bygger opp under visjonen om å være Norges beste by for barn og unge.

Vi vil selvsagt mer. Det er alt for mange som går lenge i skolen uten å få tilstrekkelig hjelp. Det er alt for mange som opplever mobbing. Det er alt for mange som lider under omsorgssvikt i hjemmet. Også for disse må Bergen være den beste byen å vokse opp i. Det krever handling, prioriteringer og nytenkning. Hva er vel viktigere enn å være den beste byen for de minste?

Dyktige ansatte gir fornøyde foreldre

2011-05-11T09:48:00.000+02:00

I går var endelig foreldreundersøkelsen klar til offentliggjøring, den viser at foreldrene i byens kommunale barnehager er storfornøyde med tilbudet barna får. 1550 foreldre har svart og gir samlet en score på 4.7, som er det samme som i fjor. Æren for dette har de ansatte!

Det er fem år siden vi første gang hadde en slik undersøkelse. I undersøkelsen blir foreldrene bedt om å svare på spørsmål om trivsel, barnehagens ansatte, læringsresultater, brukermedvirkning, informasjon, miljø, tilgjengelighet, og om sin helhetsvurdering av barnehagetilbudet. Målingene har en skala fra 1 (lavest) til 6 (høyest).

Det fremkommer tydelig at den gode omsorgen personalet gir barna blir lagt merke til av foreldrene. Personalets omsorg for barnet har det beste snittet i undersøkelsen på 5,2 poeng.

PS! Brukerundersøkelsen har et snitt på 4,7 totalt. Det regnes som et godt resultat sammenlignet med andre brukerundersøkelser innen offentlig sektor der en snittskår på 4,5 eller høyere regnes som et godt resultat.

Bilde: Bernal /Flickr

Sosialistisk fundamentalisme

2011-05-06T09:33:00.001+02:00

Til NRK.no sier AUF-leder, Eskil Pedersen at de vil forby alle religiøse skoler. Første trinn er i følge Pedersen, å frata skolene statsstøtten. Det er ikke vanskelig å forstå at flere er skeptiske etter avsløringene rundt Muslim Education som vil starte privatskole i Oslo. I en film som er lagt ut på youtube.com sier styreleder System Syed Farasat Ali Bukhari at han støtter halshugging av muslimer som ikke overholder fasten. Men å forby alle religiøse skoler pga dette blir like dumt som å forby bilkjøring fordi det er noen som kjører for fort.

Saken illusterer sosialistisk fundamentalisme på sitt aller verste. De som ikke mener det samme som oss skal vi ikke møte i debatter, de skal kveles og de skal forbys. Selv har jeg besøkt samtlige friskoler i Bergen og er svært imponert over den faglige og sosiale jobben skolene gjør. De leverer svært gode resultater og har ingenting å skamme seg over. I stedet for å forby disse bør den offentlige skolen heller lære av friskolene.

Konsekvensen av å frata statstøtten er at de fleste friskoler legges ned. Men noen vil trolig holdes i live av foreldre med god råd. Arbeiderbevegelsens mål om sosial utjevning og like muligheter skal tydeligvis ikke gjelde for foreldre som vil velge skole for sine barn. Mener man virkelig at friskoler skal være forbeholdt de med god råd?

Skoler som ikke vil følge læreplanen og som ikke vil følge grunnleggende menneskerettigheter har ingenting i norsk skoleflora å gjøre. Men det kan heller ikke være slik at det er de personlige meningene til statsrådene som avgjør hva som er lov å mene i de ulike skoler og klasserom. AUFs utspill fremstår mer fundamentalistisk en store deler av det muslimske miljøet i Norge.

Friskolene i Norge får allerede lavere tilskudd en de offentlige skolene, det er urettferdig. Særlig handler dette om manglende husleiedekning. KrF har foreslått endringer slik at også de private skolene kan motte husleietilskudd. Et barn er like mye verdt uavhengig skoleeier. Mitt råd til AUF er derfor: Jobb for sosial utjevning, gi alle barn uavhengig skole, tilstrekkelig støtte for god skoledrift.

Trussel på en bergensskole

2011-05-03T13:39:00.000+02:00

I dag opplevde en av våre ungdomsskoler det ingen ønsker å oppleve: En trussel ble sendt inn som resulterte i full væpnet politiutrykning. Heldigvis har elevene nå (kl 13) fått komme tilbake til skolen og klasserommene. Sammen med byrådsleder Monica Mæland besøkte vi i dag skolen, hvor elever og foreldre fikk informasjon fra politi og skoleledelse.

Svært mange fra pressen var møtt opp utenfor skolen og medietrøkket er enormt på nett. I dagene fremover vil det være mye fokus på skolen og trusselen. Fra kommunens side stiller vi med fagpersoner fra alle nødvendige sektorer og vil selvsagt bistå skolen fremover.

Skolen har en svært dyktig rektor og med sine dyktige ansatte, engasjerte foreldre og elever, så skal vi nå få ro og trygghet slik at skolen kan være en god plass for læring, slik den skal være.

Se http://www.bergen.kommune.no/ for mer informasjon!

Full barnehagedekning, men ikke hjem til alle

2011-05-03T13:02:00.000+02:00

Kommunen, fylkeskommunen, staten. Tre forvaltningsnivå som alle berører barn og unge. Innenfor disse tre har vi også en rekke etater, tjenester og mennesker. For barn og unge er det mange å forholde seg til. I arbeidet for de som trenger ekstra hjelp, enten pga sykdom, omsorgssvikt eller adferdsproblemer, er det ekstra vanskelig. Det er på høy tid å tenke nytt.

Tidligere helsebyråd, Christine Meyer satt i gang arbeidet med å lage en barneetat, det arbeidet fullfører Hilde Onarheim i disse dager. Her har man samlet det kommunale barnevernet, psykisk helse, familievernkontorene og andre helsetjenester. Arbeidet er svært spennende, med dette skal barna og familiene få færre dører i det kommunale systemet.

På landsmøtet til Kristelig Folkeparti i helgen diskuterte vi barnevernet. Nyvalgt partileder, Knut Arild Hareide frontet saken som noe av det viktigste for partiet fremover.

Det er et stort paradoks at vi i Norge har prioritert full barnehagedekning før vi kunne sikre alle et hjem.

Selvsagt skal vi ha full barnehagedekning, men det er jammen på tide med full fosterhjemsdekning. I arbeidet med barnevernet har vi i Bergen sett mange uheldige sider ved delingen mellom stat og kommune. Overfor gårsdagens BT var jeg derfor ute og varslet at KrF i sitt lokal program ønsker å søke om overtakelse av det statlige barnevernet.

Det er selvsagt ikke noe hokus pokus hvem som har ansvaret for disse tjenestene. Men jeg tror på samordning, på færre instanser for brukerne og på helhetlig kommunal planlegging. Med et helhetlig ansvar tenker jeg på at Bergen da hadde hatt sammenhengen mellom barnehage, skole, ppt, barnevern, psykisk helse og andre helsetjenester.

Sitater fra landsmøtet 2011

2011-05-02T17:46:00.001+02:00

"Det var ikke meningen å ta glansen fra det kongelige bryllupet"
- i sin siste tale som partileder måtte Dagfinn Høybråten konkurrere om oppmerksomheten

"Har du nettopp blåst inn en heliumsballong?"
- barn på torget til KrFs nye partileder, Knut Arild Hareide

"Vi så at du kom rett fra sengen i det du entret talerstolen"
- kommentar fra en i Hordalandsdelegasjonen etter at jeg holdt innlegg om bybane

"Det bør ikke være slik at kun de som tjener over en million i året skal ha råd til å kjøpe seg hjelp i hjemmet"
- resolusjon som ble vedtatt etter forslag fra KrFs kvinnenettverk

"Jobben har ikke vært enkel, men den har gitt en dyp mening. Derfor takker jeg med sangeren både for «rosene på veien» og «tornene blant dem»."
- Dagfinn Høybråten i sin siste tale som KrF leder

"Jeg tror dere har gjort et knakende bra valg."
- Knut Arild Hareide startet ubeskjedent og humoristisk i sin første tale som KrF leder

"Jeg har fått et råd, og det er å legge ned den litt lyse stemmen min. For å si det sånn, det Siv Jensen har fått til over flere år, har jeg fått til i løpet av en uke."
- en noe forkjølet Hareide med selvironi

"Staten eig ikkje familien, familien eig staten!"
- fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg i debatt om kontantstøtte

"Kandidatene blir bare bedre og bedre"
- de tre siste som holdt valginnlegg i forbindelse med sentralstyrevalget

"Look to Bømlo"
- en viss partileder

"Jeg visste ikke at kona kunne følge med på web-tv, det får visse konsekvenser"
- ordfører i Rogaland

"Det er en skam at kraftselskapene tjener rått mens minste-pensjonister sliter med å betale"
- Kristian Helland fremmet kraftresolusjon som ble vedtatt oversendt til sentralstyret

"Disse er skikkelig dårlig"
- lydmannen til oss på bordet bakerst, om et kulturelt innslag vi snart skulle få oppleve

Flertall for - samme flertall mot

2011-04-14T14:20:00.002+02:00

I dag skal jeg holde flere innlegg i Stortinget, vi skal diskutere forslag til endringer i alkoholloven, representantforslag om tiltak for tryggere byer og representantforslag om lokalsykehusene. Felles for disse sakene er at representanter for regjeringspartiene(og i noen tilfeller opposisjonspartiene) er enig med KrF. Likevel kommer et stort flertall i Stortinget å avvise KrFs forslag.

Ingen av forslagene til KrF vil koste penger, ofte brukes økonomi som argument. Ei heller mangler det utredninger bak forslagene, det er nettopp nye utredninger og planer KrF ber om. Du kan heller ikke skylde på manglende faglig dekning. I rusdebattene har både politi og forskere tatt til orde for KrFs forslag. I sykehusdebatten fremmer vi blant annet et forslag Legeforeningen har gått inn for. Og til slutt: man kan heller ikke påstå at forslagene mangler oppslutning hos folk flest, sannheten er at folk flest er enige med KrF.

Så hva er det som gjør at demokratiet ikke kommer til sin rett? Hva er det som gjør at opplagt fornuftige forslag med bred oppslutning ikke blir vedtatt. Her på gangen kalles det politikk. Tragisk. Jeg forstår at man har flere forhold å tenke på når man deltar i et regjeringssamarbeid, for KrF er det feks samme hvem som foreslår tiltakene, bare de blir foreslått! Etter mange år i flertalls regjering evner ikke posisjonen å vedta tiltak som gjør byene tryggere og vedtak som gir trygghet for lokalsykehusene. KrF tar kampen i dag.

PS! Det er jo mye moro her på tinget, ble tipset om denne i dag:

Du vet du er SVepper når:

- Du har kåken fullt av elektronikk, men du hater kapitalisme.
- Du er selverklært feminist, men støtter Hamas.
- Du bruker laptop, iPhone, etc. og tror du boikotter Israel...
- Du hater religion, men elsker islam.
- Du vet du har monopol på sannheten.
- Du tror at alle som er uenig med deg er fascister.
- Du elsker fremmedkultur, så lenge du ikke bor der.
- Du er for full ytringsfrihet, så lenge alle er enig med deg.

Nye barnehageplasser i Fyllingsdalen

2011-04-07T14:07:00.001+02:00

Etter en lang prosess med mange gode innspill, viktige møter og nå nye barnehagetall, har byrådet konkludert med å beholde dagens skolestruktur i Fyllingsdalen, men også etablere nye barnehageplasser. Elever, foreldre og nærmiljø rundt Løvås skal ha ros for et saklig, ærlig og flott engasjement.

I et demokrati er det viktig at alle blir hørt. Høringsrunder må derfor være grundige og åpne, hvis alt er bestemt på forhånd ville det vært en skinnprosess. Hardangermastene er en slik sak, hvor utfallet er gitt på forhånd, men folk blir lurt til å arbeide intenst med argumenter og aksjoner. Tallene for Fyllinsgdalen har ikke endret seg, vi har mye ledig plass i skolene - denne plassen kan vi nå bruke til andre viktige formål. På den måten sikrer vi at skolepengene i størst mulig grad går til innholdet i skolen, ikke til ledig areal.

Jeg er glad for at vi nå kan avslutte skolestrukturdebatten og at vi også nå får 50 nye barnehageplasser i Fyllingsdalen. Opptaket viser oss at stadig flere vil ha barnehageplass, det er gledelig, men også krevende. Frem til høsten vil vi derfor etablere flere hundre nye plasser, deriblant 50 i Fyllingsdalen.

Til slutt: i tillegg til at foreldre og elever fortjener ros, må jeg også takke de ansatte som i en krevende tid har holdt læringstrykket oppe og skolemiljøet på topp. Tusen takk.

Byråkrater og lokal utvikling

2011-04-04T11:18:00.001+02:00

Hvem skal bestemme hvor mange parkeringsplasser som får bygges ved et bybanestopp? Hvem skal avgjøre om man får bygge garasje på egen tomt i nærheten av et forsvarsanlegg? Hvem skal ha mest makt, statlige byråkrater eller lokale folkevalgte?

I TV2 i helgen så vi hvordan Forsvaret legger ned sikringssone i en av Bergens bydeler. Marginale utvidelser av hus, bygging av garasjer og utlegging av nye tomter stoppes fordi Forsvaret legger ned veto. Byens byutviklingsbyråd, Lisbeth Iversen raser - ikke uventet. Skal lokaldemokratiet settes helt til side når statlige byråkrater finner det formålstjenlig?

I dagens BT kan vi lese en opplisting av saker hvor Fylkesmannen i Hordaland har lagt ned innsigelser. Byens utvikling stopper delvis opp, og blir delvis forsinket. Vår byrådsleder, Monica Mæland raser - ei heller uventet. Hvordan kan det ha seg at Bergen skal være i en særstilling hva angår byutvikling? Hvorfor skal ikke bergensere få utvikle sin egen by?

Som byråd for barnehage og skole merker også jeg innsigelsene til Fylkesmannen. På Søreide treneres planen som inneholder ny skole, og på Minde treneres planen hvor en større barnehage inngår. De fleste kan forstå at man har statlige organer som skal bistå kommunene, men det er ikke staten som skal utvikle kommunene, eller rettere sagt: stoppe utviklingen i kommunene.

Vi ønsker alle en høyest mulig deltakelse i valgene. Det er også bred enighet om at nærhetsprinsippet, hvor beslutningene tas på et lavest mulig nivå, er mest tjenlig. Overkjøring av lokale beslutninger kan fort bidra til mindre respekt og interesse for lokaldemokratiet. Dette er gjerne et enda mer alvorlig forhold enn at man med disse vedtakene gjør det enda vanskeligere å få tak i bolig, enda vanskeligere å få tak i barnehageplass og enda vanskeligere å utvikle bedrifter. Det er faktisk ikke mer "skummelt" enn som så. Det handler om boliger, offentlige tjenester og næringsutvikling - tre områder statlige byråkrater stopper utviklingen av.

Tankene går til Japan

2011-03-15T14:43:00.001+01:00

Det er uvirkelig å følge med nettavisenes dekning av det som skjer i Japan. Vi vet ikke hvor ille dette vil utvikle seg, men allerede er skadene enorme. Flere innsamlingsaksjoner er heldigvis i gang og kanskje må vi også bidra sterkere som land når omfanget av skadene ved atomkraftanleggene er mer kjent. Med dette i bakhodet blir det meste annet ganske lite viktig.

Bildene berører alle som ser de, og særlig er dette ekstra sterk kost for barna. Vi har nå sendt ut info til alle skolene i Bergen om hvordan dette bør håndteres hos oss. Blant gir Magne Raundalen og Atle Dyregrov gode råd på sine nettsider. Jeg er trygg på at skolene håndterer dette godt, vi har også gode erfaringer fra arbeidet som ble gjort etter tsunamien som som rammet Thailand og Indonesia for noen år siden.

Våre bønner og tanker går til Japan.

Monsterbrølet

2011-03-01T10:11:00.000+01:00

Vi visste alle at de ekstra rundene ikke var for å snu, men får redde seg ut av en alt for opphetet debatt. Når vår olje- og energiminister, Terje Riis Johansen i dag kl 14 legger frem konklusjonene etter ekstra runden vedrørende kraftledninger i Hardanger, forteller flere kilder at resultatet er det samme: Det blir monstermaster i en av Norges viktigste turistattraksjoner. Selv om regjeringen har drevet et imponerende spill de siste månendene er det ingen grunn til å tro at de vinner det endelige slaget om Hardanger; velgerne.

Ser man på de plantede mediesakene, snuoperasjonen til Hordaland Ap og stridighetene internt i Hardanger, kan man ikke gjøre noe annet enn å la seg imponere av strategene i regjeringen for sitt marionettregime, hvor noen få styrer samfunnsutviklingen. Mange politiske beslutninger kan reverseres, dette er ikke en slik. Avgjørelsen får betydning for de neste 20, 30 og 50 årene.

Vi har fått uvanlig mange målinger av hva velgerne mener om saken. Jeg tviler sterkt på at alle er bestilt av media, sånn sett vet vi heller ikke hvilken sammenheng og hvilken formulering spørsmålene har hatt. Hvor mange av målingene hadde Youngstorget som oppdragsgiver? Det som er sikkert er at vi kan vente oss et monsterbrøl fra hardinger, bergensere og andre som er opptatt av hvordan våre naturskatter forvaltes. Dette har nok også regjeringsstrategene regnet med:

Hvor lenge blir olje- og energiministeren sittende? Spekulasjonen har lenge gått i at Ola Borten Moe overtar stolen til Terje Riis Johansen. Det er ikke utenkelig at byttet skulle skjedd tidligere, men det ville ikke vært en god utgang for ministeren med alle de dårlige sakene(Mongstad, oljesand i Canada, høye strømrpiser i Trøndelag og monstermastene). Alt tyder derfor på at man etter denne runden med monstermastene, får et bytte i grei tid før kommunevalget. Jeg tviler likevel på at monsterbrølet stilner så fort.

Deilige Bergen

2011-02-28T15:14:00.000+01:00

Mens de klager på kulde og kaos i Oslo, nyter vi sol og glade dager i Bergen. Det er skolens vinterferie denne uken og mange har derfor tatt fri. Jeg har rolige dager på kontoret og får muligheten til å reflektere, planlegge og ikke minst, svare på gamle mail jeg hadde glemt. Til høsten er det som kjent valg og jeg gleder meg til valgkampen. KrF har mye å by på, selvsagt er mye blitt gjort de siste årene, men det er fortsatt mange spennende utfordringer i vår deilige by.

Målingene viser nå at våre samarbeidspartnere, Høyre og Frp, har flertall alene. I tillegg sikrer KrF et enda større flertall. På rødgrønn side må man samarbeide med absolutt alt og alle for å i det hele tatt nærme seg 45% oppslutning. Da snakker vi om partiene Rødt, Ap, SV, Venstre, Sp og kanskje også noen nye lister. Ikke bare gir det for lav oppslutning, men jeg vil tro det er lite å samarbeide om i et så stort spenn.

Alt tyder på at størrelsen til KrF avgjør hvilken politikk vi får de neste årene. Det gjør meg optimistisk. Folk flest sier nemlig at de ønsker seg mer hjertevarme, de ønsker en aktiv kamp mot mobbing, de ønsker nye sykehjemsplasser og de vil ha bybane til flere bydeler. Man vil ha bedre luft og man vil ha kjærlighet.

I de få møter vi allerede har hatt før valgkampen begynner skikkelig, har det blitt veldig tydelig for meg at vi denne gangen møter en opposisjon som prioriterer alt. Det er et ganske uærlig utgangspunkt, men samtidig viser det også veldig tydelig hvem som prioriterer. Å prioritere alt er det samme som å ikke prioritere i det hele tatt.

De siste årene har byrådet prioritert og det har gitt oss:

best resultater blant storbyene på grunnskolepoeng(standpunkt og eksamen),
bybane til Nesstun og snart også til Rådalen
flere tusen nye barnehageplasser
bydelsvis prioritering i barnehageopptaket
nytt fisketorg(under oppføring)
rusakutt for rusavhengige
redusert skjenketid og derav mindre vold
og mye, mye mer! Snart kommer en langt større liste.

Man blir ikke valgt på det som er gjort, men det gir troverdighet til nye grep for vår deilige by.

Kamp for menneskeverdet

2011-02-18T13:58:00.000+01:00

Mens jeg er hjemme med nyfødt barn og nyter dagene som husfar på heltid, har særlig tre nyhetssaker opprørt meg. Det handler om menneskeverd og miljø. Saker som berører hjertet til partiet jeg er så glad i.

I dagens BT kan vi lese om seks jenter i samme klasse som valgte å bytte skole pga mobbing, kanskje en forståelig reaksjon, men en utrolig trist historie. Vi aksepterer ikke mobbing i Bergensskolen, derfor er 2011 et år hvor det settes inn en rekke nye tiltak - og enda flere blir vurdert. Men det er mye mobbing i våre skoler, slik det også er i resten av Norge. Kamp mot mobbing er en kamp for menneskeverdet.

En annen sak om også har berørt meg er historien om Marte, hennes brennende engasjement og hennes møte med Jens på Stortinget. Saken har vekket mange følelser, trolig ble det så sterkt at man nå også vil vurdere hvem som skal få slippe inn i Stortingets vandrehall. Ganske utrolig. Marte ville vite om det var plass til henne i dagens samfunn. Diagnosen Downs syndrom betyr ikke dårlig livskvalitet. Det er jeg helt enig i. KrF inviterte Marte til Stortinget, KrF tar nemlig den kampen. Kampen for menneskeverdet.

På TV ruller nå bilder fra Hvaler hvor et stort skip er godt på grunn. Oljen flyter. Sjøfugl blir skadet. Dette har skjedd mange ganger før. Jeg forundrer meg over at vi ikke evner å ta miljøutfordringene mer alvorlig. Hvorfor har vi så dårlig oljevernsberedskap? Når skal vi ta forvalteransvaret på alvor? Jeg er ganske sikker på at fremtidige generasjoner vil klø seg i hodet når de ser vår håndtering av miljøet.

Men, det var nok politikk - en bleie skal skiftes!

Når staten råkjører

2011-02-02T13:55:00.001+01:00

Det har i flere år vært ventet at man skal endre ansvarsdelingen knyttet til hørselshemmede elever, derfor har Bergen kommune i lengre tid vært i forhandlinger med Statped Vest for å overta elevgruppen med en forutsetning om full finansiering. Vi har brukt mye tid på å planlegge nye Nattland skole og mange familier har til og med flyttet opp i nærområdet. Nå ser det ut til at staten går ut av forhandlingene, slik at Bergen står igjen med ansvaret for heltidselevene, uten at dette kompenseres.

I prosjektet nye Nattland skole skulle både heltids- og deltidselevene integreres. Dvs hørselshemmede elever med ulikt behov for ekstra oppfølging. Skolen har vi planlagt i flere år og senest i januar 2011 ble reguleringsplanen vedtatt. Det har foregått forhandlinger med staten og intensjonsavtale er undertegnet. Nå er alt endret. Deltidselevene skal likevel ikke få sitt tilbud på Nattland og heltidselevene blir overført uten dekning.

Vi skal selvsagt lage en god skole for alle elever. Bergen skal også etter dette være Norges beste by for alle barn og unge, men denne type råkjøring reagerer vi på. Ikke bare får det store praktiske og økonomiske konsekvenser, men det svekker også troverdigheten i fremtidige saker.

Til slutt må jeg også kommentere det som blir sagt på bt.no fra Statpedvest "Elever fra Vestlandet kan søke seg til skolen i Trondheim". Det kan ikke være seriøst ment. Skal familier bosatt på vestlandet, flytte 50-60 mil for å få grunnskoleplass tilpasset sitt behov? Akkurat nå er jeg litt overrasket, og ganske frustrert. Men jeg håper selvsagt på en god dialog, det må være helt umulig å ikke erkjenne et visst ansvar for å finne gode løsninger også etter skoleåret 2013/2014.

Nullvisjonen - greit med noen ødelagte liv?

2011-02-01T10:02:00.000+01:00

Enkelte ting er selvsagte, ja så selvsagte at du ikke forventer å måtte forsvare eller å argumentere for det. Noe er bare slik, og dermed basta. Nullvisjonen for mobbing i skolen er en slik selvsagt sak, jeg gidder nesten ikke å argumentere for det. Men ofte må jeg det. Litt mobbing skal det liksom være i norsk skole.

Ingen vil ha noe annet enn en nullvisjon for trafikkdrepte. Ingen sier at "noen drap må vi regne med". Ingen bør heller ikke si "noen ødelagte barneliv må vi regne med". Både i går og i dag har jeg blitt kontaktet av foreldre i Bergensskolen som opplever grov mobbing. Tallene fra elevundersøkelsen viser at like mange barn blir mobbet i vår skole som i resten av landet. Det er uakseptabelt.

Flere aviser har kjørt og skal snart kjøre artikkelserier om mobbing. Det er veldig bra. Vi trenger fokus. At mange er opptatt av mobbing og dens konsekvenser gir handlingsrom og forståelse for nye tiltak. I 2011 har vi rullet ut en del nye tiltak for Bergensskolen, jeg håper og forventer at det vil gi effekt.

BT har de siste dagenene hatt noen artikler om mobbing. Det startet med sjefredaktør Trine Eilertsens egen fortelling om en lærer som ansvarliggjorte elevene. Selv om det først og fremst er de voksnes ansvar, er det bra å få elevene på banen. Elever snakker samme språk og det ligger mye i maktstrukturen mellom enkeltelever. I flere antimobbeprogrammer er et av hovedgrepene å la elever forstå hva mobbing er. Det er nemlig ikke rart mange elever blir forvirret.

Først og fremst handler det om respekten for hverandre og andres følelser. Men dette er også utfordrende i en setting hvor mobbing overhodet ikke er en skolesak alene. Det handler om idrettslagene, om TV underholdning, sosiale medier og om oss voksne generelt. Forventer vi at barna skal ha en høyere standard enn oss voksne?

Ingen barn skal utsettes for mobbing. Det krever mye arbeid på flere områder. I Bergensskolen betyr det at vi kjøper inn antimobbeprorgammer, det innføres et sentralt ordensreglement, mobbing blir tema på den årlige fagoppfølgingen hvor alle skolene besøkes og dette er en del av lederavtalen med de enkelte rektorene. Det er en selvfølge med nullvisjon.

Foto: Bern@t /flickr.com

Raskere og bedre barnehageopptak

2011-01-24T14:31:00.002+01:00

I dag vedtok bystyret saken hvor barnehageopptaket blir kraftig forbedret. I byrådets innstilling er det særlig tre forhold hvor vi endrer opptaket:

1. Raskere opptak
I fjor og ved tidligere opptak ble de siste plassene fordelt i slutten av august. Fra 2011 skal opptaket være ferdig i mai. For foreldrene betyr dette en langt raskere avklaring og mulighet for planlegging når poden skal begynne i barnehage.

2. Bydelsvis prioritering
Alt for mange må i dag reise langt for å levere barna i barnehagen, for noen har tilbudet om barnehageplass vært så langt borte at man har vært nødt til å takke nei til plassen. Det er ikke godt nok. Nå som vi nå har full barnehagedekning og 700 barn uten rett til plass med barnehageplass er det på tide å ta et nytt skritt, bydelsvis prioritering. Det betyr at man ved årets opptak blir prioritert ut i fra bosted.

3. Sentralistert opptak
For kommunens mange barnehager har det vært mye arbeid for styrerne med opptaket, nå etablerer vi et sentralisert opptak hvor også private inviteres til å være med. Flere aktører har meldt seg. På denne måten frigjøres tid i barnehagene til pedagogisk arbeid og det blir færre personer å forholde seg til.

En varmere og tryggere by

2011-01-18T21:09:00.001+01:00

Et samstemt parti valgte i dag Bergen KrFs nye valgliste for perioden 2011-2015. Selv fikk jeg æren av å bli KrFs førstekandidat. På plass nr to kom min dyktige byrådskollega, Lisbeth Iversen. Etter bybanens mor, finner vi vår gruppeleder og talsperson for frivillig-Bergen, Trygve Birkeland. Ny på listen er Rebekka Rossland(bildet), KrFU-kandidat og medieyndling! :) Listen er spennende, mangfoldig og svært lovende!

Valget handler ikke først og fremst om personer, men om retning og prioriteringer. Vi skal velge folkevalgte som skal prioritere mellom mange gode ønsker og formål. Vi skal velge representanter som evner å se lenger en egen nesetipp. KrFs valgliste er et sterkt lag, med mye mangfold og ulike bakgrunner. Jeg er trygg på at grunnlaget for en god valgkamp er tilstede. Selv kan jeg ikke vente til å starte samarbeidet med de nye kandidatene. Allerede i februar skal vi ha første valgkampsamling.

KrF har hatt nok av utfordringer de siste årene, men ting går nå i rett retning. Roen i partiet er tilbake, små positive endringer på meningsmålingene synes og politikken blir klarere. Det er KrF som vil være garantisten for en varmere og tryggere by. Det er KrF som vil være stemmen for de rusavhengige, de minste og de eldste. Det var KrF som stod i førersetet da bybanen bli realisert, og det er KrF som vil være den som sikrer videreføring til nord og vest.

Etter valget skal det samarbeides. KrF vil sikre velgerne god valuta for sin stemme. Også etter 2011 skal Bergen ha et styringsdyktig byråd hvor det viktigste prioriteres først. Jobben er ikke enkel, men den er viktig. KrF er klar!

Har Norge en regjering?

2011-01-17T14:28:00.000+01:00

Selvsagt, tenker du kanskje. Norge er ikke som Belgia, hvor de nå har satt Europa rekord i antall dager uten en regjering. Spørsmålet er derimot hva en regjering egentlig er. Er det kun en samling mennesker fra et utvalg partier? Eller handler det om noen som har utformet et felles prosjekt og noen felles mål?

Maria Amelie saken preger nå nyhetsbildet. Saken er en konsekvens av regjeringens innstramninger i flyktninge- og asylpolitikken. Ikke uventet forsvarer regjeringssjefen, Norges statsminister, avgjørelsen. Jens Stoltenberg vil ikke gripe inn. Samtidig kan vi i alle kanaler se at hans samarbeidspartnere i SV, kritiserer hendelsen og de sier at Norge trenger en ny asylpolitikk. Pussig er det da at SV i 2008 stemte mot et forslag fra Venstre og KrF som ville gitt Maria Amelie opphold.

Selvsagt er det kompromisser i en regjering. Selvsagt skal ikke tre partier bli til ett. Men hvor er lojaliteten og troen på prosjektet? Er prosjektet blitt så dårlig at man bare vilkårlig støtter det man skrev under på etter valget? Tidvis fremstår stortingsrepresentantene til SV som rene lobbyister og aksjonister for saker som blir kjørt av media. Jeg kunne aldri deltatt i et samarbeid som er så ustabilt og hvor deltakerne er så selvopptatte.

Selv deltar jeg som byråd i et flertallssamarbeid i Bergen. Det er ofte krevende å finne felles løsninger, men ingen av mine samarbeidspartnere skal måtte frykte for at jeg i media kritiserer byrådets politikk, ei heller går jeg ut og oppfordrer til arbeid mot byrådets politikk. Skal et samarbeid ha en hensikt, ja da må man samarbeide.

En forandret verden

2011-01-12T10:16:00.002+01:00

I går satt jeg og fruen og så Amazing Grace, filmen om William Wilberforce, mannen som stod i front for å avvikle slavehandelen i Stor-Britania. Det var ikke gjort på en dag - eller et år. Det var et langsiktig arbeid med mange nedturer. Etter filmen prøvde jeg å tenke over hva som er vår tids slavehandel.

Noen vil kanskje nevne internasjonal fattigdom, miljøproblemer og hiv/aids. Jeg vil være enig i at det er store og viktige saker, men de kan neppe klassifiseres som en sak tilsvarende det Wilberforce tok tak i. Ikke bare var kampen mot slavehandelen stor og viktig, den var så og si umulig. Han ble latterliggjort og nedstemt i år etter år.

Hvem orker det i 2011? Hvem tar disse viktige kampene for menneskeverdet til tross for at bloggerne raser, kommentatorene avskriver og media latterliggjør? Og hvilke kamper er det?

Hilde Onarheim!

2011-01-04T14:07:00.000+01:00

I går ble det klart, ny helsebyråd i Bergen vil fra 24. januar hete Hilde Onarheim. I to år hadde vi kontor ved siden av hverandre. Når Christine Meyer valgte å takke ja til jobben som direktør i Konkurransetilsynet, er jeg svært glad for at Hilde Onarheim blir ny helsebyråd. Hun er hardtarbeidende, svært dyktig, brennende engasjert og et varmt medmenneske.

Christine Meyer har vært en markant og viktig byråd. Som finansbyråd satt hun i gang nærværsprosjektet og i helsesektoren har hun fått på plass viktige nyinvesteringer, ny organisering av tjenestene for barn og unge og gode prosjekter med alternativ turnus. Vi har vært gjensidig settebyråd for hverandre, derfor vil jeg nå ha et formelt ansvar for helsefeltet frem til Hilde er på plass når bystyret har holdt sitt møte 24. januar.

Det er nok av utfordringer på helsefeltet. I hele Norge ser vi at forventningene er store, at behovet blir større og at engasjementet er stort. Bergen leverer gode helse- og sosialtjenester. Dette må tas vare på og videreutvikles. Kanskje særlig må vi se på berøringspunktene mellom kommune og stat. En rekke omorganiseringer har ført til at staten har fått større ansvar. Fylkeskommunen står så og si kun igjen med folkehelse og tannhelse som ansvarsområder. Kommunen har fått en lengre vei til beslutningstakerne som etterhvert er gjemt inne i styrerom uten politisk ansvarliggjøring.

Jeg gratulerer Hilde Onarheim med jobben som helsebyråd og ønsker Christine Meyer lykke til i ny spennende jobb!

Nytt år: Snille unger og mer medmenneskelighet?

2011-01-01T20:47:00.002+01:00

I oppveksten kan jeg huske at vi ved flere anledninger spurte mamma om hun ønsket seg snille unger til jul. Hun svarte alltid, "hva skal jeg med det? Det har jeg jo allerede!" Nå som jeg selv er blitt far har samme tanke slått meg mange ganger i jula, og om ca en måned kommer barn nr 2. Sånn sett er 2011 allerede et år med store høydepunkt. Men jeg tror det blir flere høydepunkt, i Bergensskolen ble 2010 avsluttet med strålende resultater, i 2011 skal nye fjell beseires.

I valgkampår handler mye av politikken om valget, og sørgelig lite om det vi har politikk for, nemlig å skape et bedre samfunn. Ønsket om et bedre samfunn er noe alle politikere, fra alle partier kan samles om. Løsningene er selvsagt forskjellige, og mellom en del er også ideen om hva som er et godt samfunn, forskjellig. Selv har jeg tenkt å bruke 2011 først og fremst på å ta nye steg for en bedre barnehage og skole for Bergens 45.000 barn i barnehage- og skolealder.

KrF har utvilsomt et krevende utgangspunkt. Valgkampen blir således viktig for oss, men det er ikke høyere oppslutning som er målet med politikken, oppslutning er kun et viktig virkemiddel for å få gjennomslag. Litt for mange synes å ha oppslutning som hovedmål, da blir det vi gjør ganske fattig. Med ny partiledertrio og mange hardtarbeidende tillitsvalgte er jeg trygg på at vi skal klare å få frem vår politikk som noe unikt og viktig for at samfunnet skal bli varmere, mer miljøvennlig, trygt forankret og offensivt på vegne av de minste.

Bergensskolen har snille unger, men det er ingen tvil om at også i 2011 vil kampen mot mobbing være viktig. Flere av de nye tiltakene som ble vedtatt i 2010 skal iverksettes i år. Nå skal alle skolene måles på det psykososiale miljøet når vi er ute med fagoppfølgingen, og fra høsten kommer det et sentralt ordensreglement. I tillegg har vi ute anbud på antimobbeprogram som jeg håper snart kan landes.

Bergensbarnehagene preges av fornøyde foreldre, dyktige ansatte og nå også barnehageplass til alle. Det som ikke har vært så bra er den bydelsvise dekningen. 2011 blir første året hvor det vil være bydelsvis prioritering i opptaket. Dette kombinert med nye barnehageplasser vil trolig føre til at flere nå får plass der de bor.

Jeg har mange rare nyttårsforsetter. Både snop og brus skal begrenses, jeg skal bli mer fysisk aktiv, jeg skal være mer romantisk osv osv. Men viktigere enn det, og uansett hvor klisjeaktig det høres ut; 2011 må være året med mer medmenneskelighet. Enten det handler om mennesker nært oss, eller fjernt. Både privat og i samfunnet. Kampen mot mobbing handler om medmenneskelighet, verdig eldreomsorg handler om medmenneskelighet, bolig til de bostedsløse handler om medmenneskelighet og mange andre forhold. Kan ikke 2011 være året vi endrer rusomsorgen? Hvorfor skal 4000 rusavhengige stå i behandlingskø når vi samtidig har mange ledige behandlingsplasser?

Bergenselevene i toppen

2010-12-21T11:22:00.001+01:00

Visste du at også i år ble bergenselevene best når de største byene sammenlignes grunnskolepoengene? Standpunkt- og eksamenskarakterene er det elevene har med seg etter at de går ut av grunnskolen. Bergen har siden vi startet sammenligningen i 2007 vært blant de beste byene. Hvert år har resultatene blitt bedre. Både de ansatte og elevene fortjener ros.

Mens vi har større debatter om fritak for nasjonale prøver og PISA er det lite av den slags i beregningen av grunnskolepoengene. I tillegg viser grunnskolepoengene samtlige fag og vurderinger som gis når du går ut. Vi ser med andre ord, helheten. Denne helheten viser at bergenselevene gjør det svært godt. Samtidig ser også vi at vi har mange utfordringer. Disse må løftes i 2011.

Alt for mange elever går ut med svake skrive- og leseferdigheter. I 2010 har vi igangsatt flere nye tiltak. Fra i høst fikk alle fjerdeklassinger en time ekstra lesing og i skolebruksplanen vedtok vi 500.000,- til skolebibliotek hvert år fremover. På Landås har vi gått inn for å samlokalisere skole og bibliotek, dette vil da kunne bli et fyrtårn for den satsingen vi skal gjøre på leseferdigheter i bergensskolen.

En annen stor utfordring for Bergensskolen* og for norsk skole er realfagene. Derfor lager vi i 2011 en egen realfagsplan med mange konkrete tiltak og nye mål. Det er nok av kompetansemiljøer i Bergen og med en dyktig fagadministrasjon i kommunen er jeg trygg på at vi skal løfte realfagene i Bergensskolen.

*I Bergen skriver vi Bergensskolen med stor "B"

Hvordan skal skolene bygges?

2010-12-15T22:24:00.001+01:00

Av 138 faktorer, mener verdens kanskje mest anerkjente skoleforsker, John Hattie at type skolebygg/klasserom kommer på plass nr 133. Likevel er dette et tema som får svært mye oppmerksomhet i Norge. Debatten er interessant, men sporer ofte av. Det finnes feks ikke bare to alternativer og de norske undersøkelsene er sjelden troverdige. I VG sist lørdag prøver enkelte å slå fast at åpne skoler er bråkeskoler. Det er både feil og riktig.

For det første burde man gå inn i begrepene. Når biler skal sammenlignes så deler man ikke alle modeller inn i to begreper, ei heller bør man gjøre når skolebygg skal sammenlignes. Motstanden mot enkelte skoleanlegg trenger ikke bety at man har en generell motstand mot alt annet enn en spesifik løsning. Når skoleanlegg diskuteres idag blir vi ofte møtt med to begreper: klasseromsskole og baseskole/ åpne skoler.

I Bergen har vi nå sagt nei til både klasseromsskoler og helt åpne skoler. Fremtidens skolebygg skal være fleksible. Men hva betyr det? Skolene trenger fleksibilitet. Ja, det må være noen klasserom, eller såkalte formidlingsrom. Men vi trenger også grupperom, rom for stasjonsundervisning, auditorium, utforskningsrom og spesialrom. Hvorfor? Fagene, elevene og lærerne er forskjellige. Dessuten vet vi lite om fremtiden. Det gjelder å bygge skoleanlegg som både gir fleksibilitet nå og om 50 år.

Det vi i dag kaller åpne løsninger er noe helt annet enn det som ble presentert som åpne løsninger på 70 tallet. Etter å ha jobbet med skolebruksplanen det siste året har jeg erfart at mye av motstanden mot nye skolebygg skyldes dårlige erfaringer på 70 tallet, altså for 40 år siden. Samtidig så vi i skolebruksplanen at flertallet av høringspartene som kommenterte hvordan skolene skal bygges, ønsket fleksible arealer slik saken la opp til.

I forkant av at vi la frem skolebruksplanen hadde vi et spennende møte med rektorer i Bergensskolen som har opplevd ombygging eller nybygg de siste årene. Tilbakemeldingen var unison: Gi oss fleksibilitet. Samtidig sa de som de fleste andre jeg har snakket med i Bergensskolen; det viktigste er ikke byggene, men hva du gjør inne i byggene. Jeg kunne ikke vært mer enig.

I VG ble det altså laget en artikkel på bakgrunn av en slags meningsmåling blant lærere i Osloskolen. Oslo kommune mente metoden var så dårlig at de ikke ville anbefale undersøkelsen. Jeg stusser på at man lager debatter ut av slike "forskningsresultat". I det hele tatt mangler vi god forskning. Det er kanskje heller ikke så rart. For å finne ut hva som gir best resultater må man forholde seg til svært mange variabler. Du kan ikke bare sammenligne to resultater på to ulike skoler for å finne ut hva slags bygg som gir det beste utfallet. For at noe skulle vært troverdig hadde vi trengt en svært stor undersøkelse, hvor begrepene var definert og variablene håndtert.

Ingen nye skoler i Bergen vil bli helt lik den forrige. Hvert prosjekt gir nyttige erfaringer. Vi kan være veldig godt fornøyd med de to nyeste skolene, Rådalslien og Sædalen, men også der har de gode råd for de neste byggene. Målet må selvsagt være best mulig bygg, selv om vi vet at det er andre forhold som er enda viktigere.

De neste nye skolene i Bergen vil komme på Søreide, Leikvang og Seimsmyrane. Tre store prosjekter i tre ulike bydeler. De to første som OPS prosjekt. I tillegg skal byggetrinn 2 på Sædalen realiseres, vi skal få ny skole på Landås i delvis eksisterende bygningsmasse og det skal utredes nye skoler på Ulset Vest og på Tunesflaten. Med erfaringene fra de nyeste skolene og med vedtakene i skolebruksplanen blir dette spennende prosjekter som forhåpentligvis vil gi elever og lærere enda bedre arbeidsforhold.

Bergen med egen realfagsplan

2010-12-14T11:43:00.000+01:00

Country % at level 6 in mathematics

China (Shanghai basis) 26.6
Singapore 15.6
Taiwan 11.3
Hong Kong-China 10.8
Korea 7.8
Switzerland 7.8
Japan 6.2
Belgium 5.8
New Zealand 5.3
Liechtenstein 5.0
Finland 4.9
Germany 4.6
Australia 4.5
Canada 4.4
Netherlands 4.4
Macao-China 4.3
Slovenia 3.9
Slovak Republic 3.6
France 3.3
Czech Republic 3.2
Iceland 3.1
Austria 3.0
Denmark 2.5
Sweden 2.5
Luxembourg 2.3
Estonia 2.2
Poland 2.2
Hungary 2.0
United States 1.9
Portugal 1.9
Norway 1.8
United Kingdom 1.8
Kilde: New York Times

Mens flere er overbegeistret for resultatene i PISA undersøkelsen, er nok byrådet i Bergen noe mer bekymret. Tallene viser mange interessante forskjeller, oversikten over viser hvor få elever Norge har i det øverste sjiktet for matematikk. Målsetningen er å ha 10 %, 1.8 er egentlig ganske pinlig.

På samme måte som vi har gjort egne satsinger for å heve leseferdighetene i Bergensskolen, vil vi også satse spesielt på realfagene. Allerede har det skjedd mye, men nå skal vi utarbeide en egen realfagsplan. Over nyttår begynner vi med et møte med representanter fra matematikkutvalget, de har foreslått flere spennende tiltak. Bergen skal tenke nytt og offensivt. Om ikke Norge og regjeringen gjør jobben så skal uansett vi gjøre den.

Har du innspill til realfagsplanen?

PISA 2009: - Gledelig og bekymringsfult

2010-12-07T13:46:00.000+01:00

I dag ble resultatene til PISA-undersøkelsen (Programme for International Student Assessment) fra 2009 offentliggjort. I overkant av 4600 elever fra den norske skolen deltok i undersøkelsen. Av skoler i Bergen deltok disse i undersøkelsen: Rå ungdomsskole, Ortun ungdomsskole, Storetveit ungdomsskole, Nattland ungdomsskole og Slåtthaug ungdomsskole.

Resultatene reiser flere spørsmål. Hvorfor er Norge blant de som gir flest elever fritak? Hvorfor oppnår vi middels resultater med høy ressursbruk? Hvorfor har vi ikke blitt bedre de siste 10 årene?

Selvsagt er det gledelig at vi siden 2006 har hatt en positiv utvikling, men vi er bare tilbake til start. Dessuten er særlig matematikkresultatene bekymringsfulle. Regjeringen, med kunnskapsminister Kristin Halvorsen i spissen, har dessverre nylig avvist flere tiltak for en bedre matematikkundervisning. Vi har alle forutsetninger for å skape verdens beste skole, men det vil neppe skje med dagens politikk.

En arbeidsgruppe oppnevnt av Kunnskapsdepartementet kom nylig med et idédokument hvor de kom med forslag til hvordan opplæringen i matematikkfaget kan bli mer relevant og engasjerende. I motsetning til regjeringen, vil ikke byrådet i Bergen avvise utvalgets hovedanbefalinger. På nyåret skal vi møte representanter fra arbeidsgruppen for å diskutere forslagene deres sammen med dem og se om de kan tas i bruk lokalt for å bedre matematikkunnskapene til elevene i Bergen.

PISA resultatene er heldigvis ingen katastrofe, men de er bekymringsfulle. Jeg håper det blir tatt på alvor.

Respekten for læreren

2010-12-07T11:02:00.000+01:00

Debatten om ordensregler lever fortsatt. I høst sendte fagavdelingen vår ut et høringsforslag til sentralt ordensreglement for Bergensskolen. Vi har fått mange høringssvar, de fleste støtter intensjonen om et nytt reglement, mange foreslår endringer og noen vil ikke ha det i det hele tatt.

Vi vet alle at det ikke finnes raske løsninger som gir gode resultater i skolen. Et sentralt ordensreglement vil ikke være en revolusjon, men det vil kunne være enda et redskap for å gi høyere trivsel, bedre faglige resultater og mer ro.

Bråk og uro er en av våre største tidstyver i skolen. Jeg forventer at elevene i Bergensskolen har respekt for både skolen og sine lærere. Noen har i media sagt at lærerne må gjøre seg fortjent til respekt. Det er jeg helt uenig i. På samme måte må vi også kunne slå fast at barna har krav på respekt.

Hva mener du om temaet?

Bedre spesialundervisning

2010-11-30T10:26:00.000+01:00

Med stort flertall vedtok bystyret i går å legge ned internatet ved Alrekstad skole. Sammen med Godvik, utgjør Alrekstad de alternative opplæringsarenaene for elever med samhandlingsvansker. Debatten har rast i media, jeg er veldig glad for at vi nå med bredt flertall kunne lande på en omorganisering hvor det skal gis et ettermiddagstilbud til elevene ved både Godvik og Alrekstad, samtidig som vi styrker toppressursen for spesial undervisning.

Toppressursen er de midlene skolene kan søke på for elever med ekstra behov. Her øker vi summen med 3 millioner, samtidig som vi skal bruke 3.2 millioner på et sosialpedagogisk tilbud på Godvik og Alrekstad. Slik kan vi hjelpe langt flere enn idag. Vi sparer ikke penger på omorganiseringen, men har lagt inn en liten økning.

De ansatte ved Alrekstad har gjort og gjør en fantastisk jobb. I media har dette tidvis blitt fremstilt som en nedleggelse av hele skolen, men det er det altså ikke. Det er kun snakk om overnattingsdelen som verken er et kommunalt ansvar eller noe vi har lovhjemmel for. Jeg er glad for at vi har Alrekstad, både når det gjelder tilbudets som blir gitt på skolen og den virksomhet reiselærerne står for.

Mens alle andre kommuner* la ned internattilbudene da barnevernet ble et statlig ansvar på 90 tallet, har Bergen oppretthold tilbudet. I snitt har kun 4 elever benyttet seg av tilbudet, men man har hatt over 10 årsverk til å betjene internatet. Byrådet ønsket ikke å spare penger på området, men vi har sett et behov for å bruke de bedre. Når vi ikke har en lovhjemmel for tilbudet, få har glede av det og behovet for andre tiltak er store, ja da ble det et ganske naturlig valg å lande ned på.

De som har behov for overnatting/avlastning har krav på dette gjennom barnevernet. For å sikre et best mulig tilbud også i fremtiden vil byrådet i tråd med bystyrets vedtak gå i dialog med det statlige barnevernet, BUFETAT for å se på mulighetene.

*Oslo kommune som også er fylkeskommune med barnevernsansvar har noen egne ordninger med overnatting.

Helseministeren

2010-11-24T11:19:00.001+01:00

”Vi ønsker å redusere omfanget av alkoholrelatert vold. Forskning og erfaring peker i samme retning: Reduksjon av skjenketiden virker. Derfor har Helse- og omsorgsdepartementet foreslått å innskrenke maksimaltiden for skjenking”

Dette er et utdrag fra en kronikk i Aftenposten tidligere i år, underskrevet av helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen. I dag deltok jeg i spontan som de kaller det her, altså den spontane muntlige spørretimen hvor tre statsråder deltar og opposisjonspartiene får stille spørsmål til regjeringen.

KrFs hovedspørsmål handlet om alkoholpolitikken og de utfordringer som blant annet Brennpunkt pekte på i går. Mens man i Stockholm i liten eller ingen grad bryter reglene, viste Brennpunkts gjennomgang avt 4 av 5 utesteder i Oslo brøt skjenkereglene. I tillegg uttalte politiet et behov for politisk vilje til å ta grep som nytter.

Hans Olav Syversen, KrFs Stortingsrepresentant fra Oslo, spurte statsråden om når saken om reduserte skjenketider kom. Da slapp hun bomben. Saken kommer, men uten forslaget. Hun mente vi trengte mer forskning og at det var så mange ulike meninger. Hva har skjedd? Tidligere har hun og justisministeren vært ivrige forsvarere av kortere skjenketider. I gårsdagens BA kunne vi lese at volden i Bergen er nær halvert etter en reduksjon på 30 minutter. Men statsråden og regjeringen er tydeligvis presset, presset til å la være å gjøre det som gir mindre vold, bedre livskvalitet og mer trygghet.

Jeg hadde KrFs oppfølgingsspørsmål og valgte blant annet å lese opp deler av kronikken hennes. Videre jeg spurte statsråden om hun ikke lenger trodde på den forskningen hun selv tidligere hadde referert til. Det svarte hun ikke på. I stedet snakket hun om alt mulig annet.

Anne-Grethe Strøm-Erichsen fremstår nå uten troverdighet og uten gjennomføringsevne. Det er bare trist.

Testregime?

2010-11-23T11:09:00.001+01:00

Sist helg var den en globaliseringskonferanse på Folkets hus i Oslo, hvor testing i skolen var tema. Universitetslektor Jon Burry fra Storbritannia sa på konferansen at han og mange flere vil avskaffe testregimet i britisk skole. Jeg tviler på at de får gjennomslag. I Norge avviser heldigvis Kristin Halvorsen tanken. Tester er kommet for å bli.

Flere har spurt meg om jeg tror tester gjør elevene flinkere. Selvsagt ikke. Det er ikke derfor vi har tester. Vi sammenligner skoler og resultater for å gjøre skolene flinkere. Har vi mer kunnskap om forskjellene vil det være letter å sett inn tiltak der det er behov. For meg som politiker med budsjettansvar og faglig ansvar er det utenkelig å ikke vite noe om resultatene av det vi gjør. Jeg forventer også å bli holdt ansvarlig hvis kurvene er nedadgående.

Ta feks lesing. Resultatene i hele Norge er alarmerende. I Bergen får denne kunnskapen konsekvenser. Vi har innført en time ekstra lesing på fjerde trinn denne høsten og vi har gjennom flere år valgt å satse på leseprogrammer. I skolebruksplanen har vi nå også lagt inn investeringsmidler til skolebibliotek fordi vi vet det kan stimulere barns leselyst.

Uten innsikt i resultater vil satsingen fort bli tilfeldig og lite målrettet. Jeg er glad vi tester elevene våre. Selvsagt må det gjøres enklest mulig uten masse merarbeid for læererne. Men det er utenkelig å ikke vite.

Spørsmål til regjeringen?

2010-11-22T12:10:00.000+01:00

Tirsdag til torsdag denne uken er KrFs stortingsrepresentant, Laila Dåvøy på reise og jeg må inn som vara. I ettermiddag tar jeg derfor med meg mini som får se bestemor og bestefar, mens jeg skal bruke dag og natt på viktige saker for Bergen og vestlandet. Kanskje du har et spørsmål jeg bør stille regjeringen? Tema kan være luftforurensing og tiltak, overføringer, behov for lovendringer og alt mulig annet som er viktig for oss.

Sist gang fikk jeg muligheten til å både ta opp avlønningen til lærere, tiltak for syklende og bruk av amalgam. Ganske variert, men dette var gode innspill som kom sist gang. Hva synes du vi bør spørre regjeringen om denne uken?

Seniorer - Bergensskolen trenger dere!

2010-11-20T09:44:00.000+01:00

Torsdag kveld deltok jeg på markering av de som har jobbet i våre barnehager og skoler de siste 25 og 40 år. Vi var samlet på Terminus og hadde en enkel, men flott markering av fantastisk innsats for de viktigste menneskene; barna. Rommet var stappet med kompetanse, erfaring og meninger.

Jeg er ung og skammer meg ikke over det. Med ungdommelig energi, uredd innstilling og vilje til å tenke anerledes kan min alder være en fordel. Samtidig trenger vi hele spekteret. Det var sånn sett vemodig å tenke på at mange av de som nå har jobbet 40 år hos oss, snart vil gå av med pensjon. I min svært korte tale til heltene, ba jeg dem om å bidra også fremover med råd, innspill og refleksjoner når fremtidens skoler og barnehager skal utformes.

En del har nok tenkt i flere år at ulike forhold burde vært endret. Disse tankene har få, eller ingen fått vite om. Jeg vil gjerne vite! Skal vi utvikle oss trenger vi all den kompetanse som de ansatte hos oss har. I arbeidet med skolebruksplanen har jeg hatt mange samtaler med seniorer i Bergen. Noen av løsningene kom også på plass etter slike samtaler.

Det må endringer til for å utvikle noe. Ønsker vi en bedre skole, eller bedre barnehager må vi også være villig til å tenke nytt, jobbe på en annen måte og være villig til å prioritere anerledes. Hvis vi kan kombinere denne viljen med kunskapen mange besitter, ja da får vi også endringer som nettopp svarer til målet om en enda bedre skole, en enda bedre barnehage.

Hvis du som leser dette er en erfaren lærer, assistent, førskolelærer, rektor, lektor, renholder, vaktmester eller barnehagestyrer, send meg gjerne en mail om tanker du tror vil bedre forholdene til de minste i Bergen. Tenk gjerne stort og grensesprengende. Bergensbarna skal ha Norges beste by å vokse opp i.

Fremtidsskolen: Søråshøgda

2010-11-18T10:50:00.000+01:00

BT har idag en flott artikkel om nye Søråshøgda skole, en skole som virkelig er blitt flott og som også viser oss mye av hvordan fremtidens skoler skal se ut. Les artikkelen her!

En skuffet opposisjon?

2010-11-18T08:12:00.001+01:00

Mandag i neste uke setter jeg igjen kursen mot Oslo og skal møte tre dager som vara på Stortinget. Der er jeg i motsetning til i Bergen, en opposisjonspolitiker. Det kan være ganske frustrerende. Av og til handler det om politiske uenigheter, av og til handler det om politisk rom, altså plass til å utøve sin rolle som opposisjonspolitiker.

I går la vi frem byrådets forslag til ny skolebruksplanen. Etter en lang og grundig høringsrunde foreslår vi nå et investeringsbudsjett på 1.365 mrd de neste fire årene. I disse finner vi både nye skoler, nye påbygg, 40 millioner hvert år til innvendige rehabiliteringer og 6 millioner hvert år til uteområdene. I tillegg legger planen opp til etablering av kulturhus og vi lager et pilotprosjekt for skolebibliotekene.

Etter at planen ble lagt frem har jeg vært i radiodebatt og brukt spaltene i avisene til å diskutere planen. Reaksjonene fra opposisjonen er svært krevende å få tak i. Hovedpoenget synes å være uenighet, uten at man helt vet hva man er uenig i. Kanskje hører det med til opposisjonspolitikken. Men det er synd, for i Bergen har vi dyktige opposisjonspolitikere som kunne og burde bidratt positivt i debatten. Er det mangelen på de store uenighetene som egentlig er problemet? For når jeg hører argumentene som kommer blir jeg veldig i stuss om hva man reagerer på.

Noen sier at planen er så mye endret at man ikke kan behandle saken. Hele hensikten med en høringsrunde er nettopp å justere planen. Første ukast var ikke gjennomdrøftet politisk, men det var et høringsutkast for å kunne lande en bedre skolestruktur i Bergen. Andre sier at dette ikke er realistisk og at det vil komme nye kutt, javel? Varsler man her egen politikk? Det er i såfall klar beskjed til bergenserne. Byrådet ønsker derimot ikke en slik utvikling.

Det ble også sagt i dagens aviser at byrådet liker selvplaging siden vi ikke gjennomfører alt som stod i høringsutkastet. Det er en del å si om det: Selvsagt kan man ikke gjennomføre alt, på de fleste punkter hadde man tre ulike alternativer! Dessuten henger skolene sammen, enhver endring i Bergensskolen vil påvirke andre skoler, det betyr at man må se hele bydeler og hele byen under ett. Men enda viktigere: Byrådet liker demokrati. Vi liker grundige prosesser. Vi liker at folk flest får prege utvikling. Når vi så lander et resulatet forventer jeg ikke at alle skal være enige, men at saken skal være såpass grundig gjennomarbeidet at løsningene kan gi en enda bedre skole og et enda bedre samfunn.

Jeg savner egentlig litt mer ærlighet i kritikken. Hva er det man egentlig er uenig i? At det gjøres endringer? Ok, vi ser ikke på skolebygg som museumsgjenstander. Skolebygg er et redskap for å gi ungene våre en best mulig skolehverdag. Det betyr at vi vil bygge nytt når det er nødvendig og at vi vil frigjøre ledig aeal.

Noen har uttalt at man vil være i mot enhver nedleggelse. Det stemmer lite med høringsrunden vi gjennomførte. Flere ba oss innstendig om nedleggelse og heller et nybygg mer sentralt. Dette er også innspill man må ta på alvor. Man sparer gjerne ikke økonomiske ressurser, men man får en bedre skole, og det er jo nettopp det som er hensikten med skolepolitikken.

Kyrkjekrinsen - skolevei

2010-11-18T06:32:00.000+01:00

FAU og flere har i høringsrunden til skolebruksplanen påpekt at skoleveien for de som bor Eikåslia/Vikaleitet blir langt verre dersom Kyrkjekrinsen legges ned nå. Flere har også kommentert dette etter at planen ble lagt frem. Det som ikke er kommet godt nok frem er at byrådet kun vil ha en gradvis avvikling. Konkret betyr det at det er først etter at Eikåstunnelen er realisert at vi vil avvikle hele skolen, dette for å sikre en tryggest mulig skolevei.

Det er ikke vanskelig å forstå at mange reagerer på byrådets forslag vedr sentrale deler i Åsane. Jeg mener det er en nødvendig, men selvsagt også krevende endring. I Åsane har vi mange skoler med ledig kapasitet, men vi mangler samtidig kapasitet i nord. Skal vi da planlegge en god skole i Åsane, må vi våge å ta fornuftige grep i sentrale deler samtidig som vi bygger ny ungdomsskole i nord.

Flere tusen har formet nye Bergensskolen

2010-11-17T15:11:00.001+01:00

Uten å overdrive kan vi i dag slå fast at skolebruksplanen for perioden 2011-2024 legger opp til mange spennende endringer og satsinger. Noen trodde det skulle komme mange nedleggelser. De ble skuffet i dag. Noen trodde det ikke skulle skje noe som helst. De ble også skuffet. Etter en lang og grundig høringsprosess har vi nå fått en plan som både skaper bedre læringsarenaer og sikrer midler til innholdet i skolen.

Seks skoler blir slått sammen, slik at vi får tre litt større og sterkere skoler. Byggene beholdes, men de skal ha felles ledelse. Dette gjelder Garnes b og Trengereid, Marikollen og Mjølkeråen og Ulsmåg og Riple. Videre legger vi ned Kollåsen grendaskole, et innspill flere i nærmiljøet har kommet med. I stedet får vi bedre kapasitet på hovedsskolen. Videre vil vi først i 2013 når Eikåstunnelen er bygget og Leikvang står ferdig, avvikle Kyrkjekrinsen skole. Dette fordi trafikksikkerheten er avgjørende når vi skal gjøre endringer. Her har FAU og andre bidratt med avgjørende innspill.

Leikvang som vi ønsker å bygge i Åsane nord får konsekvenser for skolekartet i Åsane. Det samme gjør den nye ungdomsskolen i Arna som byrådet foreslår. Her tenker vi oss en plassering nær idrettsanlegget på Seimsmyrane slik at vi kan samle ungdomstrinnene i Arna på en ny flott skole. Samtidig vet vi at Garnes u trenger tiltak og her har vi satt av et mindre beløp til midlertidige oppgraderinger.

I Fyllingsdalen foreslår vi ikke nedleggelse av Seljedalen, men å etablere et kulturhus på Løvås. Det betyr at barnehagedelen på Løvås består, mens skoledelen flyttes til de tre nære skolene; Sælen, Lyshovden og Seljedalen. Dette skal ut på høring og vi vil lytte til de innspill som kommer her.

I Fana har særlig forslagene rundt Smørås og Sædalen skapt mye debatt. Byrådet foreslår å bygge ferdig Sædalen(bildet) i tråd med elevtallsveksten og vi vil ikke legge ned Smørås, men frigjøre noe av arealet. Videre må se Ytrebygda i sammenheng med Fana, hvor vi blant annet foreslår å utvide Søråshøgda. Samtidig fortsetter planleggingen og regulering av skole på Tunesflaten. Mens planleggingen pågår foreslår byrådet å bygge volleyballhall på Råstølen som er i samme område.

Flere har i høringsrunden pekt på at Landås trenger større kapasitet. Dette er byrådet enig i. For å få dette til raskest mulig vil byrådet la Ulriken inngå i nye Landås skole. Denne er rustet betydelig opp de siste årene. Samtidig skal høyblokken på Landås rehabiliteteres og byrådet ønsker å integrere biblioteket på Landås i den nye skolen. Her vil vi kunne få Norges flotteste og mest spennende biblioteksatsing i skolen. For at flere også skal få bedre skolebibliotek har vi satt av en egen investeringspott på 500.000 hvert år.

I Bergenhus og Laksevåg blir det få endringer. Litt oppgraderinger på ulike skoler og noe frigjøring av areal til barnehageformål. Det bør også nevnes at vi øker investeringssummen for innvendig oppgradering til 40 millioner og vi dobler investeringssummen for uteområder, fra 3 til 6 millioner hvert år.

Samlet sett gir dette oss mer moderne skoler, god samfunnsutvikling, bedre skoleøkonomi og viktige utvidelser i områder som har elevtallsvekst. Nå skal komitee og bystyre behandle saken før vi så kan komme i gang med gjennomføringen.

Nye skoler

2010-11-17T11:14:00.000+01:00

Kl 13:00 i dag på en pressekonferanse her på rådhuset presenteres skolebruksplanen. En plan hvor god samfunnsutvikling og en best mulig bergensskole er det førende. Blant annet kommer det nye skoler og nye satsingsområder. All info vil bli lagt ut her på filiprygg.no og på kommunens nettsider.

Følg med! :)

Politiske elevtallsprognoser?

2010-11-03T23:54:00.000+01:00

Til behandlingen av skolebruksplanen har vi fått 112 høringsinnspill. Mange av disse tar opp dette med prognoser. Relativt mange mener kommunens tall er for pessimistiske og unøyaktige. Alle har delvis rett i at tallene ikke stemmer. Alle har helt rett i at tallene ikke er sikre. Prognoser er ikke fasiten, men de gir en viss formening om utviklingen.

På bt.no kan vi lese at Komitee for oppvekst fikk presentert tall og prognoser som sjokkerte oppvekstkomiteen i Bergen bystyre. De konkluderte raskt med at kommunen har regnet feil. Kanskje. Kanskje ikke. I forslaget vi presenterer neste uke kommenterer vi selvsagt disse tallene.

Noen har spurt meg om det var jeg som ordnet prognosene slik det passet egen argumentasjon. Om vi har politiske elevtallsprognoser. Det kan jeg avkrefte. Jeg har ikke hatt noen som helst påvirkning på beregningen, men jeg må stadig forsvare den.

Selvsagt er det usikkert, og selvsagt vil vi ta feil. Forhåpentligvis ikke veldig feil, men forutsetningene endrer seg naturlig nok etter at en prognose er laget. Skolegrenser justeres, barn begynner på privatskoler, byggeplaner forsinkes, bostruktur endres og fritt skolevalg spiller inn.

Det er ikke lett å planlegge skolekartet. Vi trenger prognosene, de vil kunne gi nødvendig informasjon om utviklingstrekk, men altså ikke hele sannheten. I tillegg trenger vi kløkt hvor vi sikrer både noe ledig kapasitet og fleksibilitet i fremtiden. Feks vil det være avgjørende at man setter av tomter for mulige nye skoler.

Medieoppslagene om skolebruksplanen blir det stadig flere av. Snart slipper vi planen som jeg tror og håper vil gi en enda bedre Bergensskole og ikke minst, en god samfunnsutvikling.

Opdal, pelsdyrnæringen og KrF

2010-11-02T10:50:00.001+01:00

Hva har disse tre til felles? Dårlige resultater og negativt omdømme? Antakelig er det den eneste fellesnevneren, i tillegg til at det stormer i disse dager. Når Brann-keeper Håkon Opdal blir klistret til Branns manglende resultater, er det selvsagt ikke helt fortjent. På samme måte, fikk Høybråten mye av skylden for at KrF ikke fikk gode resultater.

Jeg har blandede følelser når det gjelder pelsdyrnæringen. Min morfar drev nemlig med nettopp dette. Jeg vet at han la stolthet i arbeidet, de bilder vi har sett i media er grufulle og kan på ingen måte forsvares. Hadde min morfar sett dette, ville han vært rasende. Samtidig vet vi at undersøkelsene som gjøres avslører langt større utfordringer i andre næringer, enn i pelsdyrsnæringen.

På radioen igår ble det stilt spørsmål om man trenger pelsdyrsnæringen. Det er nok et spørsmål man kan stille til mange bedrifter og næringsgrener, men det blir skivebom. Spørsmålet vi må stilles oss er om det er god forvaltning. Selv heller jeg mot at man må revudere statsstøtten til pelsdyrsnæringen, i tillegg til å skjerpe kontrollene.

Men det var jo en avsporing. Tilbake til KrF! I likhet med Brann har KrF hatt langt bedre tabellplasseringer enn i 2010. Meningsmålingene er begredelige. Brann har fått ny trener, om noen måneder får KrF ny leder. Jeg tror på en ny vår. Både for Brann og for KrF. For partiets del har jeg aldri vært tryggere enn nå på at vi trenger KrF i norsk politikk. Det er så mange områder hvor de økonomiske teoriene på både sosialistisk og ikke sosialistisk side kommer til kort. Vi trenger et sterkt verdi-parti i Norge!

I disse dager sluttfører vi arbeidet med skolebruksplanen i Bergen. Der skal vi lande løsninger som bidrar til god samfunnsutvikling. Ikke alle vil være enig i endringene, men jeg håper og tror vi kan lande noe som gjør at Bergen blir en enda bedre by å bo i. Visjonen er å skape Norges beste by for barn og unge. Nærmere KrFs grunntanke kan du neppe komme.

Skolen skal gi god samfunnsutvikling

2010-10-26T22:20:00.001+02:00

Vi våkner med det, og sover inn med det. Døgnet rundt er skolebruksplanen dominerende i både tanker og arbeid. Jeg tror jeg aldri før har vært del av en så spennende prosess. Sammen med en fantastisk administrasjon, min gode politiske rådgiver, et bredt politisk miljø og flere tusen engasjerte prøver vi i disse dager å lande skolebruksplanen, en plan for en bærekraftig skole, hvor det viktigste prioriteres først.

Det er omfattende. Å utvikle bergensskolen er egentlig en utvikling av Bergen. Det handler om bosettingsmønstre, oppvekstmiljø, kulturarenaer, attraktive nærområder og veldig mye mer. Samtidig er det et mål som står over alle andre forhold: det beste for enkeltelevene.

Om få uker er planen klar for offentliggjøring. Det vil komme overraskelser. Høringsrunden har vært svært interessant. Vi har fått innspill og forslag som er grensesprengende. Det var også hensikten med høringsrunden. Etter 8 folkemøter, nesten 20 møter med FAU og mange skolebesøk har innsikten i Bergensskolen økt dramatisk. Vi har mange muligheter. Bergensskolen er ingen museumsgjenstand, Bergensskolen kan og skal forandres. Vi skal møte fremtiden.

I denne runden, har jeg nok en gang blitt minnet om hvor mye kompetanse, engasjement og kjærlighet som preger Bergensskolen. Vi er heldige. Barna våre er heldige. Bergensskolen har vært og vil være helt i front både faglig og sosialt.

Skolen kan ikke løsrives fra samfunnet. Den er på mange måter samfunnet. Når man utvikler skolen må dette perspektivet være tungtveiende for de konklusjoner som skal trekkes. I skolebruksplanen som snart legges frem prøver vi å tenke helhetlig og planlegge en struktur som gir god samfunnsutvikling. Med en så god høringsrunde tror jeg vi har gode sjanser for å lykkes med nettopp det. Æren for at vi vil få en god plan, må gå til de over 100 høringsinstansene som har svart og til de flere tusen foreldre, ansatte og andre som har engasjert seg i ulike møter.

Bedre barnehageopptak

2010-10-25T16:08:00.000+02:00

I løpet av høsten skal vi legge frem en sak om barnehageopptaket for 2011. Til denne saken trenger vi innspill. Skal vi ha bydelsvise rettigheter? Bør kommunen ta ansvar for hele opptaket? Skal noen grupper stå først i køen? Bør opptaket avsluttes tidligere?

Vi har flere spørsmål og en rekke muligheter. Ambisjonene våre er mange, men jeg er sikker på at det finnes mange gode forslag som kan gjøre saken enda bedre.

Et varmere Bergen

2010-10-22T07:59:00.007+02:00

Snøen laver ned. I dag tidlig måtte jeg måke bakken ned fra huset. Ingen drømmesituasjon, men vakkert er det. Å gå til valg på et varmere Bergen vil nok være et godt budskap i disse dager, men det er ikke temperaturene jeg tenker mest på når jeg sier at KrF ønsker et varmere Bergen.

Et varmere Bergen handler om flere forhold. Det handler om skolen, sosialpolitikken, kampen mot rusavhengighet, de eldste og frivilligheten. Jeg kunne nevnt mye mer og gjerne vært langt mer detaljert. Men i dag gjelder det å være litt mer overordnet.

Flere spør meg nemlig om hva som skiller KrF fra de andre partiene. Man kan selvsagt ramse opp en rekke enkeltsaker, men mer grunnleggende handler det om ideologi og grunnverdier. Jeg synes det er befriende å være medlem av et parti som ikke har en økonomisk teori eller tanke som grunnlag for politikken. KrFs tre hovedpilarer er nestekjærlighet, forvalteransvaret og menneskeverdet. Det er ut i fra dette vi bygger vår politikk. Ikke ut i fra en formening om det er markedet eller det kollektive som skal styre beslutningene.

Hva hvis KrF ikke eksisterte? Eller ble lagt ned? Har du et nr 2 parti? Nei. Jeg er og forblir en KrFer. For meg handler dette om hva politikk er og skal være. Å bygge et samfunn uten kristen tenkning er slik jeg ser det, både fattig og historieløst. Det betyr ikke at vi skal la politikken styre teologien eller motsatt. Men vi må bygge samfunnet på det som er mest holdbart.

Det hjelper lite å ha verdens største oljeformue, når relasjonene oss mennesker i mellom går i oppløsning, trosfriheten svekkes og stadig flere lever i utrygghet. De viktigste tingene handler først og fremst ikke om penger eller budsjett, men om verdier. Selvsagt må vi vise verdiene igjen i praktisk politikk, men vi vet at penger i seg selv aldri kan skape det gode samfunn.

Vi kan rope etter lengre straffer, flere lover og flere politifolk. Men langt viktigere er det å gjøre noe med grunnen til at vi har dette enorme behovet for brannslukking. Hva har skjedd med etikken? Med samvittigheten?

Jeg vil ha et varmere Bergen, et varmere Norge. Det handler om familien, om frivilligheten, om trosfriheten, om ansvar for fremtiden og om hjelp til alle våre medmennesker. I en tid hvor vi aldri har hatt mer penger, er det trist å konstatere at man reduserer bistanden, man lar vær å hjelpe de rusavhengige og man har et barnevern i full oppløsning.

Hva hjelper det å ha en million på konto hvis du lever i ensomhet? Hva hjelper det å ha barnehageplass hvis du ikke har et hjem? Hva hjelper det å ha verdens beste trygdesystem hvis du samtidig lever i rusavhengighet?

Stakkars Anniken

2010-10-19T08:43:00.003+02:00

For et år siden overtok Anniken Huitfeldt jobben som kulturminister. Trond Giske sa da farvel til Kulturdepartementet og ble næringsminister. I tillegg til noen oppslag om Mira-løft, var stort sett de fleste oppslagene og kulturpersonlighetene happy med innsatsen til Giske. Han ble slik jeg husker det, oppfattet som en tilgjengelig, åpen, engasjert og handlekraftig kulturminister. Huitfeldt blir nå beskyldt for det motsatte, men det tror jeg er ganske ubegrunnet.

Trond Giske hadde ingen dyptgående kjennskap til kulturlivet da han ble kulturminister, det hadde han heller ikke når han ble næringsminister. Men han har klart begge postene svært godt. Det er ingen tvil om at dette handler om mediestrategi og evne til å velge medarbeidere og samarbeidspartnere. Det er bare å se budsjettlekasjene, hvor Giske fikk flere ekslusive TV2 innslag om "nysatsinger" i statsbudsjettet. Samtidig ble også en parodi med Trond Giske stoppet av TV2 sjefen. Hvorfor, er det få som vet.

Da Giske var kulturminister traff jeg han på en omvisning i Bergen kunsthall. Vi var der på en egen rundtur i Festspillutstillingen. Han var imponerende tilstede i det som skjedde, uten å ha satt seg noe særlig inn i temaet/utstillingen på forhånd. Dessuten brukte han hvert sekund med journalisten til å putte inn fraser som "kulturløftet", "satsing i Bergen" og "regjeringens offensive kulturpolitikk".

Det er ikke lett å hoppe etter Trond Giske. For meg synes det som om Anniken Huitfeldt tar tak i sider ved norsk kulturliv, Giske aldri våget å mene noe om. Når språkrådet beskylder kulturministeren for overtramp fordi hun gjør jobben sin, så sier det litt om hvilken ukultur vi har i deler av kulturlivet.

Kanskje er det feil å si stakkars Anniken. Men selv om jeg ikke er enig med Huitfeldt i alt, er det likevel slik at jeg beundrer hennes vilje til å ta tak i sider vi for lengst burde gjort noe med. Forrige næringsminister Sylvia Brustad var ingen stor hit, Trond Giske kom inn like etter "Røkke-affæren" og fikk vel det motsatte stempelet, uten at han gjorde noe særlig annet enn det Brustad gjorde. Forskjellen var at Giske hadde et hyggelig møte med Kjell Inge Røkke. Det hjelper.

PS! Mange spekulerer i at det er Jonas Gahr Støre som blir ny statsminister for Ap før neste valg. Jeg holder en knapp på Trond Giske.

Når elevene skal vurderes

2010-10-18T13:28:00.000+02:00

Skal standpunkt- og eksamenskarakterene være helt like, eller er det greit at de er forskjellige? Dette er i dag tema for hele førstesiden til Bergens Tidende. Overskriften er "Lærere for snille med karakterene". En påstand jeg ikke kjøper. Men det er veldig bra at dette får fokus. Elevvurdering er både svært vanskelig og svært viktig.

Over seks dager gjennomførte Bergen kommune en kursrekke forrige skoleår om nettopp vurdering. I tillegg har vi hvert år et kurs om eksamen og vurdering for ungdomsskolene. I Bergen, som i resten av landet, er det forskjeller mellom de karakterene elevene får som standpunkt og det de oppnår i eksamen. Men her er det også store forskjeller fra år til år, og mellom de ulike skolene.

Hvert år har vi fagoppfølging av den enkelte skole. I praksis betyr det at vi hvert år er ute på den enkelte skole og gjennomgår resultater, skolemiljø og arbeidsformer. Da er også dette med karakterer tema. På de skolene med særlig store forskjeller blir dette diskutert.

Jeg synes det er helt greit at vi ser forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterer. Eksamen er en øyeblikksvurdering, og viser ikke hvordan en elev over tid har arbeidet. Det er også slik at gode faglige kunnskaper kan for noen elever holdes skjult pga svake skrive- og leseferdigheter. Jeg er glad vi har begge vurderingsformene. Det er også viktig å gå inn på de områdene hvor det er størst forskjeller, men det er ikke noen grunn til å rope ulv.

Viktigere enn denne debatten er hvordan vi gjennomfører vurderingen til daglig på de ulike skolene. Får elevene tilbakemeldinger underveis? Hva slags tilbakemeldinger får de? Får de råd om hva som skal til for å løfte seg til neste nivå? Vurderingskompetanse er viktig, og for Bergen kommune har dette vært et hovedsatsingsområde. Arbeidet er langt i fra fullført.

Lek med tall

2010-10-15T10:33:00.001+02:00

Mange barnehager har satt i gang spennende prosjekter hvor barna får leke med tall og bokstaver. I en tanke om et helhetlig løp, er dette svært gledelig. Mindre gledelig er det når politikere leker med tall. Som i dagens BT, hvor Senterpartiet kjemper med nebb og klør mot alle endringer.

Denne gang handler det om skolebruksplanen og utregning av kapasitet. For nye skoler har vi utarbeidet en ny arealnorm, hvor vi beskriver spesialrom, fellesrom, lærerarbeidsplasser, fleksible læringsarealer og mye mer. Denne normen vil selvsagt ikke kunne gjelde for alle bygg, men det vil gjelde for de nye byggene vi skal bygge. I eksisterende bygningsmasse er det et stort mangfold av bygg, hvor mesteparten er mer tradisjonelle klasseromsskoler.

En del av debatten rundt skolebruksplanen har handlet om hvordan vi kan sikre en bedre prioritering av ressursene. Det er synd hvis vi skal måtte kutte i innholdet fordi vi samtidig skal finansiere halvtomme bygg. For å unngå dette vil vi prioritere, tenke nytt og forsøke om samlokalisere. Andre fremviser nå en annen oppskrift; Lek med tall.

Sammenligner man epler med bananer blir det ganske vanskelig. Skal debatten om skolene våre være reell og fornuftig, er vi nødt til å vurdere den enkelte skole. Noen skoler har feks store gangarealer som vanskelig kan brukes til undervisning, da blir det urimelig å regne dette inn i kapasiteten. Våre skoler er svært forskjellige og de fortjener derfor en grundig individuell gjennomgang.

Byrådet har ikke noe mål om massive og enorme endringer. Men vi ønsker gode skoler der behovene er. Ikke halvtomme, nedslitte skoler som til slutt koster oss enorme mengder kommunale ressurser.

4 nye år!

2010-10-13T23:37:00.000+02:00

Nominasjonsprosessene er i full gang, valgkampen planlegges og mediekrigen er startet. Om under ett år skal vi igjen velge våre folkevalgte til kommunestyrer og fylkesting. I Bergen vil debatten i stor grad handle om hvorvidt flertallsbyrådet bestående av Høyre, Frp og KrF skal få gjenvalg. Men det er ikke det valget handler om. Valget handler om prioriteringer som får konsekvenser for enkeltmennesker.

I kommunepolitikken er det ikke alltid like lett å finne de politiske forskjellene. Det er mye man er tverrpolitisk enige om lokalt. Alle vil vi ha større statlige overføringer, alle ønsker vi utvikling av kommunen og alle vil vi prioritere de "myke" tjenestene i kommunen. Ofte avgjøres lokalpolitikken av nasjonale trender, men også persongalleriet kan ha noe å si.

I Bergen har vi i noe større grad enn mange andre kommuner, en del ideologiske skiller. Det betyr at vi innenfor flere politikkområder vil kunne se viktige forskjeller mellom de rødgrønne og dagens flertallsbyråd. Det kan handle om bruken av private/frivillige aktører(rus, barnehager, sfo, sykehjem ++), skattenivå, friskoler, byggesaksbehandling, forholdet til kirken og offentlig eierskap.

Men kanskje viktigere enn dette, er forskjellene vi finner når det kommer til prioriteringer og fokus. Mens byrådet bevisst flagger at man vil prioritere innholdet i skolen, har flere av våre kollegaer sagt at dagens skolestruktur må bestå uansett. Jeg er glad jeg tilhører en koallisjon som evner å velge det viktigste. Her får velgerne en mulighet til å velge hva de mener er riktig prioritering.

Visste du at Bergen er den storbyen i landet som har den mest effektive administrasjonen? For dagens byråd har det vært avgjørende at ressursene går til brukerne av kommunens tjenester, og ikke til de som administrer tjenestene. Dette er en klar prioritering, men vi vet at opposisjonen stadig klager på effektiviseringene byrådet gjennomfører, senest i dagens aviser. Her får også velgerne en mulighet til å velge hva de mener er riktig prioritering.

Hvorfor trenger vi et størst mulig KrF etter neste valg? KrF vil for det første være en sosial garantist i Bergenspolitikken, hvor hensynet til de som trenger det mest, alltid vil veie tyngst. Videre er KrF det fremste miljøpartiet, og noe alene på ikke-sosialistisk side. I en borgerlig koallisjon trenger vi en tydelig miljøstemme. Og med et størst mulig KrF sikrer vi en styringsdyktig flertallskoallisjon, hvor 3 partier i fellesskap fortsetter arbeidet med å gjøre Bergen til en enda bedre by å bo i.

Arbeiderpartiet arbeider for et nytt flertall i Bergen. De vil da være avhengig av Rødt, SV, Venstre, Senterpartiet og kanskje også De Grønne. Det blir ikke en styringsdyktig koallisjon. Bergen trenger noe langt bedre. Det handler om fremtiden, om de mange valg som skal sikre at vi når visjonen om en livskraftig by, en by som er den beste i Norge for barn og unge og en by hvor det er trygt å bli gammel.

Mye har skjedd de siste årene. Bybanen er åpnet, vi har fått en skole som er best blant storbyene, vi har fått full barnehagedekning og ringveg vest er åpnet. I tillegg har en rekke tjenster blitt bedre, og mange nye prosjekter er i ferd med å realiseres. Tenk bare på det nye Torget vi nå får!

Jeg tror og håper på 4 nye år. Det er nok av utfordringer fremover, som vi ser frem til å ta tak i.

Reaksjonene etter fredsprisen bekrefter viktigheten

2010-10-13T10:45:00.000+02:00

Like etter at nyheten om fredsprisutdelingen var kjent var jeg noe usikker på om dette var rett mann. Tildelingen synes å ligge noe utenfor prisens intensjon om å være en fredspris og det er ikke alt vi gjør som bidrar til en positiv endring selv om intensjonene er gode. Men denne gang fortjener komiteen og komiteens leder, Torbjørn Jagland, ros.

At Aleksander Rybak ikke får delta i en stor opera i Kina viser noe om hvor viktig prisen er. Man har klart å ryste i det ellers så selvsikre imperiet, med 1.3 milliarder innbyggere. I utgangspunktet skulle man tro at et så stort land bare ignorerte en slik tildeling, men det har de altså ikke klart. Møtet med vår fiskeriminister ble avlyst og kinesisk UD raser på pressekonferanser.

Når CNN rapporte om utdelingen ble skjermene i Kina svarte. Vi har her et land som er livredde for at folket skal si at nok er nok. Det har vært noen modige kvinner og menn som har kritisert regimet, mange av de sitter nå fengslet. Men nå kan det komme flere. Verden har gitt beskjed om at grunnleggende menneskerettigheter må gjelde alle, også de 1.3 milliarder menneskene som bor i Kina.

Les om aksjonen til Amnesty, hvor de kjemper for løslatelse av Liu Xiaobo.

KrFs smale vei

2010-10-12T10:53:00.001+02:00

I sin iver etter å ikke bli klistret til en av sidene, sier KrFs strategiutvalg, noe lite realitetsorientert, at KrF kan samarbeide med både Ap og Høyre. I teorien er selvsagt dette riktig. KrF kan samarbeide til begge sider, det har vi gjort i Bergen med stort hell. Men dagens situasjon innbyr ikke til fritt valg av samarbeidspartnere. KrF går nå på en svært smal vei i sentrum. Når Knut Arild Hareide blir ny leder får han en vanskelig jobb.

MEN: Jeg er blant optimistene i KrF. Og det er mange av oss. Selv om media spekulerer i oppløsning, splittelse og tidlig død vet vi at KrF er langt sterkere enn som så. Det er så mange mennesker som er avhengig av et parti med større hjerte enn egen lommebok eller ideologier.

Det er likevel ikke den store begeistringen blant velgerne. Det tror jeg har mange forklaringer. Vi ble i stor grad definert ut av norsk politikk sist valg når vi ikke ble oppfattet som en aktør som kunne bidra til et regjeringsskifte. I tillegg har partiet vært preget av mye uro, mange rare uttalelser og et svært ufint spill mot sittende partileder.

KrF har mange hensyn å balansere. Nå som blokkene har samlet seg, er det smalt i sentrum. Det er også krevende fordi mange mener veldig mye om KrF. Det er vanskelig å balansere uttalelsene og fokusområdene. KrF klarer ikke å løfte seg uten at partiet fremstår mer samlende. KrF skal ikke være partiet for en liten interessegruppe, men partiet for alle som ønsker et samfunn preget av kristne verdier. Et parti som taler de stemmeløses sak. Et parti som har lenger perspektiv enn neste valg.

Vi vil måtte ta stilling til regjeringssituasjonen før valget i 2013. Jeg tror ikke strategiutvalgets strategi er særlig bærekraftig. Prosessen er begynt. Stadig snakker jeg med tillitsvalgte som har endret standpunkt siden sist valg. Man ønsker seg en realitetsorientering. Det betyr ikke nødvendigvis at KrF skal i regjering, men at vi må bruke muligheten som sentrumsparti til å styre utfallet. KrF kan ved å komme på vippen innsette en ny regjering, samtidig som det settes en rekke politiske vilkår. Løft for de fattigste, hjelp til de rusavhengige, ansvarlig klimapolitikk, bedre kår for frivilligheten, barnevernssatsing ++. Politikk handler først og fremst om å utrette en positiv forskjell, ikke protestere.

Vi får nå en ny vår. KrF vil få ny partiledelse, mange nye tillitsvalgte tar ansvar i de ulike kommunene og nye strategier skal legges. Ingen ønsker seg et nytt år med det samme bråket. Det blir neppe et kanonvalg i 2011, men jeg har tro på bedre tall enn det vi ser i dag.

I Bergen lærer elever kinesisk

2010-10-11T12:51:00.001+02:00

Samme år som en fengslet menneskerettighetsforkjemper i Kina får fredsprisen, har flere Bergensskoler startet undervisning i kinesisk. Ikke alle elever velger dette, langt i fra, foreløpig er det kun et fåtall skoler og et fåtall elever, men det er også i tråd med den retning vi ønsker å ha. Bergensskolen skal inneholde et mangfold av tilbud, men med en klar faglig retning hvor hele skolen løftes.

I debatten om en delt matematikkundervisning denne helgen, mener noen at deling og den type differensiering skader skolen. Jeg mener i likhet med matematikkgruppen, det motsatte. Min kollega i Oslo, skolebyråd Torgeir Ødegård går noe lenger og sier:

"Man må systematisk forskjellsbehandle elevene, fordi de er forskjellige. Det er den eneste måten å likebehandle elevene på."

Sammen med administrasjonen hos oss, vil vi nå invitere utvalget til Bergen. Vi ønsker å lytte til de anbefalinger gruppen kommer med. Dessverre kastet kunnskapsminister, Kristin Halvorsen, konklusjonen i bosset, før rapporten var lagt frem. Så arrogant vil ikke vi være.

Ingen av oss sitter med den hele og fulle sannhet. Vi vet at en god skole er sammensatt av mange faktorer, og vi vet at ingenting kommer raskt. Alt tar tid. Samtidig vet vi også at dagens skole langt i fra er fullkommen, ja norsk skole er sammenlignet med andre OECD land, alt for dårlig. Vi har noe å lære av andre, og vi har en god del vi må utvikle.

Det blir derfor altfor passivt når Kristin Halvorsen ikke vil lytte til nye anbefalinger fra et faglig utvalg. Hvordan vi endelig kan løse det i Bergen er for tidlig å si, men vi vet hva vi vil: heve kunnskapsnivået til samtlige. Også de flinkeste. Som en sa i ledermøtet i dag tidlig:

"I Norge er det greit å differensiere undervisningen nedover, ikke oppover"

Hvor er visjonene?

2010-10-05T10:44:00.002+02:00

Et land trenger ledere med visjoner. Det er ikke først og fremst tanken på gjenvalg som skal sette standarden for utformingen av et statsbudsjett. Mandatet fra velgerne har man allerede fått. Dette mandatet må brukes til å vise lederskap, evne til å prioritere det viktigste og man må gå foran. Regjeringens forslag til statsbudsjett er ingen katastrofe, og kanskje er det det som er problemet.

Det er flere grep regjeringen nå gjør som KrF helhjertet støtter. Vi er ikke tjent med at alle politiske debatter skal handle om forsøk på svartmaling. Det må være lov å gi støtte til forslag, selv om det er en annen partifarge som foreslo det. Selvsagt er det flere grep vi også er uenig i. Særlig reagerer jeg på at Bergen nok en gang får lavere vekst enn resten av landet. Men det er er altså en del bra i statsbudsjettet.

Å prioritere alt er ingen prioritering. I statsbudsjettet har man således få prioriteringer, men mange mindre påplussinger. Innsatsen på de viktigste områdene blir svak, og for de som virkelig trenger det er statsbudsjettet kaldt. De fattigste, de som sliter med rus og barnevernsbarna fikk ikke det lenge ventede løftet.

Hvor er visjonene? Hvor er evnen til å si at noe er viktigere enn noe annet?

Trist, forståelig og spennende

2010-10-03T21:06:00.005+02:00

Igår kl 19 ble det kjent at Dagfinn Høybråten ikke tar gjenvalg som partileder i KrF. Det betyr at vi i april 2011 skal velge en ny partileder. Selv ble jeg trist når meldingen kom, Dagfinn har betydd mye for Norge, for KrF og for mange enkeltpersoner. At Dagfinn trekker seg som partileder betyr derimot ikke at han er helt ute av politikken. Frem til 2013 vil han sitte på Stortinget, og hvem vet, kanskje er han tilbake i regjering etter 2013?

Høybråten var et av Bondeviks sterkeste kort i de to regjeringene Kjell Magne ledet. Få om noen andre, evner å gjennomføre store endringer på en så god måte som Dagfinn. Vi kan takke han for langt mer en røykeloven. Dagfinn har alltid vært en handlingens mann. At han nå etter syv år som partileder trekker seg er forståelig. Å stå i fronten for KrF er krevende, nå har Dagfinn gjort utrolig mye og mener selv at det er tid for nye krefter.

Selvsagt er det spennende med et skifte. Mitt råd til Dagfinn var å ta gjenvalg, men nå som han ikke gjør det får partiet muligheten til å sette sammen et nytt lederteam. Foreløpig vet vi ikke hva nestlederne Inger Lise Hansen og Dagrun Eriksen skal melde valgkomiteen, men vi har heldigvis flere gode kandidater. Media har allerede pekt ut Knut Arild Hareide og Hans Olav Syversen som mulige lederkandidater. Listen internt er enda lenger.

Flere journalister har spurt meg og andre om et lederskifte vil bety profilskifte, eller et nytt KrF. Det tror jeg ikke. Vi vil selvsagt få et fornyet KrF, det ønsker man seg alltid når det er bytte av ledere, men du får ikke en ny forretningside. Heldigvis.

Det blir nok av utfordringer for den nye partiledelsen etter landsmøtet neste vår. At vi er Norges nest største parti målt i antall medlemmer er en av de største grunnene til at jeg er helt overbevist om at KrF vil reise seg. Det er kun et spørsmål om tid. Løsningene KrF i mange sammenhenger står alene om, blir bare viktigere og viktigere.

PS! En journalist ringte meg idag og spurte om jeg ville stille som partileder- HEHE! Det har jeg ingen plan om overhodet. Det gjelder å ha litt selvinnsikt.

KrF trengs som aldri før

2010-10-01T10:18:00.001+02:00

Etter en uke på ferie, kom jeg i dag tilbake til katastrofeoverskrifter i media. Det første jeg så var regjeringens varslede kutt til verdens aller fattigste og mest utsatte mennesker, deretter leste jeg Aftenpostens artikkel om KrFs ledelse. I en tid hvor meningsmålingene er dårlige må vi kunne forvente slike oppslag som idag, men det er ikke noe hyggelig.

At regjeringen vil spare 1 mrd på å kutte bistanden bekrefter hvorfor KrF er så viktig i norsk politikk. I alle år har nettopp KrF vært partiet som har kjempet for en økning til de aller fattigste. At KrF ikke sitter i regjering får dessverre slike utslag. Men det er også langt flere saker hvor KrF er enestående og avgjørende for en positiv utvikling. Jeg kan nevne menneskeverdet, trosfriheten, foreldreretten, rusomsorgen og mange flere områder.

Selv får jeg jobbe med de yngste i Bergen, 14.000 barnehagebarn og 30.000 skoleelever. Disse er uten stemmerett og de trenger noen som tar kampen for dem. Det er nettopp dette som illustrerer KrFs plass i norsk politikk og i Norge som samfunn. KrF er og skal være stemmen for de som selv ikke har en stemme. De fattigste i Afrika har ingen stemmerett i norsk politikk, ei heller de i Stillehavet som mister hjemmene sine pga vestens enorme klimagassutslipp.

Dagens oppslag om KrF og lederstil er uheldige. Det er vanskelig for meg å mene så mye om påstandene, da jeg ikke selv har opplevd noe slikt. Jeg kan jo heller ikke vite om påstandene er sanne da jeg ikke vet hvem som er kildene eller hva det faktisk handler om. Det jeg vet er at dette uansett er svært unyansert. Selv kjenner jeg Dagfinn Høybråten som et varmt menneske og leder, en leder som evner å stå oppreist når det stormer og som har et engasjement for alle de som selv ikke kan stå på Stortingets talerstol og kjempe for sin sak. Det er en slik partileder jeg vil ha.

At vi har store debatter internt i KrF er ingen hemmelighet. I det siste har vi også hatt mange debatter gående eksternt. Jeg synes det er bra at vi evner å debattere KrF, både våre standpunkter og hvordan vi fremstår. Men jeg håper at vi i større grad kan begynne å snakke om hva vi vil, hvorfor KrF trengs og hva som haster å få gjort noe med. Hver dag denne regjeringen sitter, er nok en grunn til at KrF trengs.

Den sørgelige budsjettdekningen

2010-09-21T10:55:00.004+02:00

BA og BT har nesten helt like førstesider i dag. Begge handler om budsjettet og om det de mener er et budsjett med mange tapere. Omtalen er sørgelig, men forståelig. Budsjett i stramme økonomiske tider blir sjeldent bejublet. Men for å ivareta opplsyningsplikten og saklligheten, bør man prøve på en noe mer nyansert dekning.

I går la finansbyråd, Liv Røssland frem vårt forslag til budsjett for 2011. Budsjettet inneholder en rekke satsinger på flere områder, men også flere kutt hvor de svakeste skjermes. De fleste budsjettområdene får et pluss i 2011, samtidig som overføringene fra staten blir stadig verre. På tross av dette øker vi nå bevilgningene til spesialundervisning, stadig flere skolebygg blir nye, det etableres rusakutt og antall friplasser i kulturskolen økes.

SFO prisen øker med 100,- i 2011. Jeg skulle gjerne unngått dette, men når jeg vet at vi ligger langt lavere enn sammenlignbare kommuner og at vi etter økningen vil ligge lavere enn Bergen gjorde januar 2010, ja da kan jeg vanskelig se at det er krise med prisøkning. Alternativet er nemlig langt verre. Å kutte i SFO bemanningen var aldri aktuelt, ei heller å kutte i skolebudsjettene.

Skolebudsjettet øker med hele 55 millioner til neste år. Mye av dette skal gå til nye flotte skolebygg, hvor elever som idag sliter med dårlig inneklima vil få en langt bedre hverdag. I tillegg øker vi budsjettet for forsterket norsk og vi fortsetter satsingen mot mobbing. Dette er satsinger jeg mener vi må gjøre, det handler om fremtiden vår.

Enkelte opposisjonsparti synes det er forferdelig at vi går inn for avvikling av bydelsstyrene. Ideelt sett skulle vi gjerne hatt bydelstyrer i Bergen. Men dagens ordning har ikke fungert optimalt, selv om representantene har stått på for bydelene sin. En dyrere ordning med flere oppgaver og mer makt, samtidig som det er store budsjettbehov på andre områder kan jeg vanskelig se er forsvarlig. Dagens bydelsstyrer er ikke folkevalgte, de er oppnevnt av partiene. Jeg strever således litt med å forstå opposisjonens iver etter å bruke 11-13 millioner på en ordning som ikke fungerer etter hensikten og som ikke er demokratisk valgt. Det blir spennende å se hvor Ap vil kutte 11-13 millioner for å finansiere dette politiske organet.

Eiendomsskatten blir alltid tema når budsjettet i Bergen diskuteres. Opposisjonen mener at eiendomsskatten ville gjort det meste bedre. Dette er faktisk feil. Den reduserte eiendomsskatten finansieres av et ekstraordinært utbytte, et utbytte opposisjonen er motstandere av. Altså: Opposisjonen har ikke en eneste ekstra krone å bruke, selv om de foreslår reversering av eiendomsskatten.

Ingen politikere ønsker å kutte. Men alternativet er verre. Dette handler om anvsarlighet og evne til å prioritere det viktigste. Byrådet har valgt. Vi prioriterer det viktigste, vi prioriterer fremtiden og de som trenger det mest.

55 millioner til Bergensskolen

2010-09-20T10:20:00.001+02:00

Pressemelding:

- Byrådet styrker innholdet i skolen, blant annet ved en økning til spesialundervisning og styrket norskundervisning til minoritetsspråklige elever. Samtidig forsetter vi satsingen på nybygg, rehabilitering og inneklima, sier byråd Filip Rygg. Mens byrådet i flere år har hatt et hovedfokus på full barnehagedekning, vil byrådet i 2011 arbeide mer med barnehagenes kvalitet og bydelsvis dekning.

Bergensskolen holder høy kvalitet. Elevene går ut av ungdomsskolen med best karakterer sammenlignet med de andre storbyene. Forskjellene er likevel store mellom skolene. Derfor ble SNU-prosjektet satt i gang i 2010, og i 2011 rulles det ut på fem ungdomsskoler.

Satser på læring
- Vi er stolte av den flotte innsatsen elevene og alle som arbeider for elevene i Bergensskolen gjør. Samtidig vet vi at det er mange elever som sliter med å holde følge i undervisningen, og derfor tar vi grep og øker satsingen på innholdet i skolen, sier byråd for barnehage og skole Filip Rygg. Det har vært en stor økning i antall elever som har behov for spesialundervisning.

- Målet til byrådet er at barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp, utredes og får den hjelpen de trenger så fort som mulig, sier Rygg. For å imøtekomme det økende behovet, har byrådet bestemt å øke budsjettet til spesialundervisning med 3 millioner kroner. Det er også et økende antall minoritetsspråklige elever som har behov for styrket norskundervisning. Byrådet ønsker derfor å styrke budsjettet med 3,4 millioner kroner til dette formålet.

Full barnehagedekning
Det er full barnehagedekning i Bergen, men det er ønskelig at barna får plass i barnehage i den bydelen foreldrene selv ønsker. Prognoser viser også at barnetallet i Bergen vil stige. Etablering av Nordnes oppveksttun, permanent barnehage i Nygårdsparken, og barnehage i Sollien og Solheimslien er blant de kommunale tiltakene fremover.

- Byrådet arbeider kontinuerlig med å skaffe til veie nok barnehageplasser, spesielt i de bydelene der det er underdekning. Målet vårt er å sikre familiene barnehageplasser der de selv ønsker, sier Rygg.
Barnehagens ansatte er observante på omsorgssvikt, men byrådet ønsker et enda skarpere fokus for å avdekke alle overgrep mot barn.

- Det er avgjørende at omsorgsvikt avdekkes tidlig og blir tatt tak i så tidlig som mulig. Derfor setter vi av egne midler til kompetanseheving for barnehageansatte på dette området, sier byråd Filip Rygg.

Stakkars Sp?

2010-09-17T12:34:00.000+02:00

Våre tidligere sentrumskamerater strever med mange uheldige saker for tiden. I starten tenkte jeg nok at her gikk pressen vel langt, at vi var smålige og at dette virket mest som noen litt uheldige, men ikke tilsiktede episoder. Nå er jeg nok mer i tvil. Det er bra at media setter fokus på dette, kortsiktig skader dette omdømmet til politikken, på lengre sikt håper jeg vi får en mer ryddig politikk.

Helst skulle vi som er folkevalgte, ønske at ikke andre folkevalgte bidro til oppslag som skaper mer politikerforrakt. Demokratiet er avhengig av tillit. Den ulovlige partistøtten til Senterpartiet bidrar ikke til økt tillit. Ei heller de mange gavesakene, eller partiledelsens håndtering av sakene.

KrF gjør i likhet med Senterpartiet, ikke særlig gode meningsmålinger. Årsaken er nok forskjellig, men jeg skal være forsiktig med å snakke for høyt når mitt eget parti strever med en oppslutning rett over sperregrensen. Likevel må dette kommenteres. Jeg forventer at både statsministeren rydder opp, og at Senterpartiets ledelse gjør det. Konsekvensene av at dette kun er noe man skal "ri av" kan bli alvorlige.

Neste gang vi går inn i en hektisk valgkamp, og et av partiene har et spesielt saksfokus. Kan velgerne være trygge på at det ikke står en interessegruppe bak med store midler som er gitt ulovlig? Sånn sett er ikke dette stakkars Sp, det er stakkars Norge. Tilliten er svekket.

Stadig bedre skolebygg

2010-09-15T10:46:00.000+02:00

Hver uke får jeg telefoner fra media vedr tilstanden til skolebyggene i Bergen, sjelden eller aldri er det de positive nyhetene man er på jakt etter. At vi har brukt 1 mrd på skolebygg de siste årene, at vi stadig får nye skoler med godt inneklima og at vi snart har tatt alle fasadene er det få nyheter om. Sånn må det kanskje være, men jeg kunne tenkt meg noen nyanser i alle "krise"-oppslagene.

Idag kan vi lese om Nattland skole, et prosjekt som har vært planlagt lenge. Alle er vi utålmodige, elever, foreldre, ansatte og kommunen står skulder til skulder i ønsket om raskest mulig realisering. Det gledelige i denne saken er at pengene er satt av, bygget skal snart påbegynnes og resultatet vil bli fantastisk bra! At det i ulike prosjekter kan oppstå krav om plan vedr ras, at naboer klager inn bygg og at det avdekkes nye mangler ved omfattende rehabilitering er ikke noe man politisk kan styre, men vi må forholde oss til det.

Gjennomgående for mange av byggprosjektene i offentlig sektor er at det blir budsjettsprekk, dette har vi også hatt en del av i Bergen. Heldigvis er det blitt mindre av dette, her fortjener Bergen Kommunale Bygg(BKB) ros. Viderer tror jeg vi skal erkjenne at det å utvikle skolearealene er krevende, man skal klare å drifte skolen samtidig som det gjennomføres endringer i bygningsmassen og man skal forholde seg til omgivelsene, enten det handler om trafikk, naboer eller naturgitte forhold. Men det er altså utrolig mye bra som skjer! Byggene blir stadig bedre, og godt er det.

Lurer du hva som skjer på din skole? Sjekk vår temaside!