Av 138 faktorer, mener verdens kanskje mest anerkjente skoleforsker, John Hattie at type skolebygg/klasserom kommer på plass nr 133. Likevel er dette et tema som får svært mye oppmerksomhet i Norge. Debatten er interessant, men sporer ofte av. Det finnes feks ikke bare to alternativer og de norske undersøkelsene er sjelden troverdige.
I VG sist lørdag prøver enkelte å slå fast at åpne skoler er bråkeskoler. Det er både feil og riktig.
For det første burde man gå inn i begrepene. Når biler skal sammenlignes så deler man ikke alle modeller inn i to begreper, ei heller bør man gjøre når skolebygg skal sammenlignes. Motstanden mot enkelte skoleanlegg trenger ikke bety at man har en generell motstand mot alt annet enn en spesifik løsning. Når skoleanlegg diskuteres idag blir vi ofte møtt med to begreper: klasseromsskole og baseskole/ åpne skoler.
I Bergen har vi nå sagt nei til både klasseromsskoler og helt åpne skoler. Fremtidens skolebygg skal være fleksible. Men hva betyr det? Skolene trenger fleksibilitet. Ja, det må være noen klasserom, eller såkalte formidlingsrom. Men vi trenger også grupperom, rom for stasjonsundervisning, auditorium, utforskningsrom og spesialrom. Hvorfor? Fagene, elevene og lærerne er forskjellige. Dessuten vet vi lite om fremtiden. Det gjelder å bygge skoleanlegg som både gir fleksibilitet nå og om 50 år.
Det vi i dag kaller åpne løsninger er noe helt annet enn det som ble presentert som åpne løsninger på 70 tallet. Etter å ha jobbet med skolebruksplanen det siste året har jeg erfart at mye av motstanden mot nye skolebygg skyldes dårlige erfaringer på 70 tallet, altså for 40 år siden. Samtidig så vi i skolebruksplanen at flertallet av høringspartene som kommenterte hvordan skolene skal bygges, ønsket fleksible arealer slik saken la opp til.
I forkant av at vi la frem skolebruksplanen hadde vi et spennende møte med rektorer i Bergensskolen som har opplevd ombygging eller nybygg de siste årene. Tilbakemeldingen var unison: Gi oss fleksibilitet. Samtidig sa de som de fleste andre jeg har snakket med i Bergensskolen; det viktigste er ikke byggene, men hva du gjør inne i byggene. Jeg kunne ikke vært mer enig.
I VG ble det altså laget en artikkel på bakgrunn av en slags meningsmåling blant lærere i Osloskolen. Oslo kommune mente metoden var så dårlig at de ikke ville anbefale undersøkelsen. Jeg stusser på at man lager debatter ut av slike "forskningsresultat". I det hele tatt mangler vi god forskning. Det er kanskje heller ikke så rart. For å finne ut hva som gir best resultater må man forholde seg til svært mange variabler. Du kan ikke bare sammenligne to resultater på to ulike skoler for å finne ut hva slags bygg som gir det beste utfallet. For at noe skulle vært troverdig hadde vi trengt en svært stor undersøkelse, hvor begrepene var definert og variablene håndtert.
Ingen nye skoler i Bergen vil bli helt lik den forrige. Hvert prosjekt gir nyttige erfaringer. Vi kan være veldig godt fornøyd med de to nyeste skolene, Rådalslien og Sædalen, men også der har de gode råd for de neste byggene. Målet må selvsagt være best mulig bygg, selv om vi vet at det er andre forhold som er enda viktigere.
De neste nye skolene i Bergen vil komme på Søreide, Leikvang og Seimsmyrane. Tre store prosjekter i tre ulike bydeler. De to første som OPS prosjekt. I tillegg skal byggetrinn 2 på Sædalen realiseres, vi skal få ny skole på Landås i delvis eksisterende bygningsmasse og det skal utredes nye skoler på Ulset Vest og på Tunesflaten. Med erfaringene fra de nyeste skolene og med vedtakene i skolebruksplanen blir dette spennende prosjekter som forhåpentligvis vil gi elever og lærere enda bedre arbeidsforhold.