De siste dagene har det vært flust i Frp-nyhter som er mildt sagt sjokkerende. Jeg har lenge hatt et ganske godt forhold til Frp. Både i lokal og i fylkes politikk har jeg samarbeidet svært godt med Frp. I mange saker har vi vært svært enige. Det har selvfølgelig alltid vært uenigheter, men de siste dagene har det strømmet inn meldinger som bør bekymre de fleste.
Når den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ble behandlet i Stortinget, var det kun Frp og KrF som stemte i mot. Mange har brukt nettopp dette som et hovedargument for at Frp og KrF bør danne en felles regjering etter valget. Partiets programkomitee har nå foreslått å støtte adopsjon for homofile og lesbiske, altså bare noen måneder etter man flagget en intens motstand. Spør du meg, er dette svært lite troverdig.I dag ble det også offentlig at den samme programkomiteen til Frp, foreslår å gå inn for aktiv dødshjelp. Mens KrF vil kjempe for aktiv livshjelp, mener altså flertallet i Frps programkomitee at vi skal gjøre som Nederland, der livene kan avsluttes med statlig hjelp. Jeg rett og slett sjokkert!
Et annet punkt Frp nå har begynt å vakle på er kontantstøtten. Stadig flere vil fjerne den. Vi er alstå i en situasjon der Frp er i ferd med å fjerne seg totalt fra KrF. Det er synd for Norge, da vi trenger alle mulige stemmer for å sikre et varmt og livskvalitet orientert samfunn.
Vår 1. kandidat i Hordaland, Laila Dåvøy kommenterte forslaget om dødshjelp til Dagbladet, her er noe av det hun sa, som jeg synes er veldig godt: - Frp er veldig verdiliberale på mange områder, slik de var med bioteknologiloven. Nå ser jeg at sak etter sak kommer, som kolliderer helt med våre verdier. De fjerner seg mer og mer fra KrF, og det nytter lite å fri til oss med et slikt program.
Posted in: 
18 kommentarer:
Hvis jeg havner i en situasjon der jeg kan dø eller leve to år i smerter, så foretrekker jeg å dø.
Hvis jeg skulle bli uhelbredelig syk og ute av stand til å kommunisere med omverdenen, så vil jeg avlives.
Hvis jeg vet at jeg skal dø med store smerter i løpet av to måneder, så vil jeg heller avlives på en rask og smertefri måte.
Hvis jeg kan få "slått av maskinen som holder meg i live", for så å dø en strevsom og smertefull død, så vil jeg heller ha aktiv dødshjelp.
Hvis noen leger ikke ønsker å innvilge mitt siste ønske (aktiv dødshjelp), så synes jeg de bør få reservere seg, men jeg håper at aktiv dødshjelp blir tillatt i Norge, og at leger flest vil etterkomme passienters ønsker i slike saker.
Jeg vil ikke belaste familien min med å velge aktiv dødshjelp for meg. Dette skal være mitt valg, og et valg jeg må ta mens jeg fortsatt er tilregnelig.
Det bør gjøres enkelt å ta slike avgjørelser mens man fortsatt er tilregnelig, og å gjøre dem rettskraftige. Samtidig er det viktig at bestemmelsene ikke blir så enkle at de lar seg misbruke - manipuleres av andre enn den det gjelder.
Sikkert helt forferdelig at jeg tenker slike tanker, men jeg synes faktisk det burde være en menneskerett.
Kristne og human-etikere som synes menneskelivet er ukrenkelig kan passe sitt eget liv, og la meg ha mitt i fred. Ja til valgfrihet!
Dette fant jeg på http://lordmariusofevildoom.blogspot.com/2009/02/la-oss-fa-eie-vart-siste-andedrett.html. Jeg syntes at det var så godt skrevet, og i tråd med min egen oppfatning; at jeg i min latskap tenkte jeg like gjerne skulle kopiere det:
"At aktiv dødshjelp er forbudt er den endelige markering av at individet er statens eiendom. Ikke engang i de siste, smertefulle fasene av dødelige sykdommer skal man unnes eiendomsretten til sitt eget liv. Jeg mener at det er fullstendig uakseptabelt, og en grotesk og ondskapsfull holdning. Hvor mye lidelse skal den enkelte måtte tolerere bare fordi at maktsyke politikere, religiøse størrelser og andre brysomme personer skal få sitte på sin moralske høye hest?
—Vi kommer fort inn på en tankegang der folk føler seg i veien, og er redd for å være samfunnet og sine egne til byrde, protesterer KrFs Laila Dåvøy. Og med det sier på grunn av en teoretisk mulighet for at hypotetiske mennesker skal føle seg i veien, så skal virkelige mennesker av kjøtt og blod gå gjennom forferdelige lidelser som kunne vært ungått, før de dør som tomme skall i stedet for at de går på sine egne premisser og etter sin egen timeplan."
Og så kan du jo plusse på FpU-formannens nydelig uttalelser om ufødte mennesker den siste uka...
De er bare ikke troverdige i det hele tatt når det gjelder grunnleggende verdispørsmål.
Når skal KrF begynne å fri til FrP?
anonym: det er stor forskjell på aktiv og passiv dødshjelp. I dagens lovverk kan man nekte å ta i mot medisiner/annen helsehjelp, og på den måten få passiv dødshjelp. Aktiv dødshjelp handler om at du får med statens hjelp en dødelig sprøyte. I Nederland har man dette, og det vi nå ser er at stadig yngre ber om aktiv dødshjelp og grunnene blir stadig ofte psykiske lidelser, fremfor fysiske. Det er til og med tilfeller der foreldre er med barn med psykiske lidelser som ønsker dødshjelp.
Livet må beskyttes. Svaret på store smerter er ikke aktiv dødshjelp, det er smertelindring og aktiv livshjelp. Dessverre bruker vi langt fra nok penger på å forske på god smertelindring.
Anna-Marie: ja det er også en sjokkerende sak!
Kyle: hvorfor skal man fri til noen som er så fjernt fra det KrF mener er viktig? Aktiv dødshjelp, ekteskapsloven, ruspolitikken, abortloven, pornolovgivningen, bistandspolitikken, klimautfordringene og oljeutvinning er ikke små saker.
Selvsagt finner KrF utfordringer hos alle partier, flere av de sakene jeg nevner er også saker der KrF kolliderer med andre. Poenget er bare at man til enhver tid må vurdere mengden av uenighet. Det er en grunn til at SV og KrF ikke går særlig godt i hop.
Støtter Anonym her.
Når livet føles som tortur bør det være en menneskerett å få lov til å slippe.
Det er bare for å ta utdrag fra uttalelsene du legger opp:
"De fjerner seg mer og mer fra KrF, og det nytter lite å fri til oss med et slikt program."
Hvorfor er det slik at KrF har en automatisk rett til makt, og FrP må fri for å bli med?
Det kan jo være at et såpass lite parti som KrF bør velge sine kamper med omhu, og heller fri til FrP for å få gjennomslag for disse?
Kyle: KrF har overhodet ikke rett på makt, ingen har det. Men samtlige partier søker makt, selvsagt gjør en det. Og når KrF søker makt, så er ikke det noe vi gjør ved å kaste alle prinsipper på sjøen. Uten viktige gjennomslag er det uinteressant å ha makt.
For å få gjennomslag bør de partiene som samarbeider, ikke bare være gode til å samarbeide, men det bør også ha en noe felles tanke om viktige spørsmål.
Dessverre er Frp i ferd med å gå langt vekk fra sentrum i mange saker.
Kjære Filip, du skrev: "Livet må beskyttes. Svaret på store smerter er ikke aktiv dødshjelp, det er smertelindring og aktiv livshjelp."
Hvem er det som har gitt DEG moralsk rett til å bestemme over andres lidelser?
Den dagen du ligger der med kreft i beinmargen og må dopes ned med morfin inntil du ikke har peiling på hvor du er, i påvente av at du om et par uker kommer til å være død (min bestefar døde slik), da kan du selvsagt for ditt eget vedkommende bestemme at du vil "stå løpet ut". Men hvem er det du innbiller deg at du er som påtar deg å ta dette valget for andre mennesker?
Det er direkte skremmende at dette "livssynet" ditt har klart å overbevise deg om at andres beslutninger rundt hvorvidt de skal pines ihjel eller dø med verdighet er noe DU har moralsk rett til å overstyre - eller i det hele tatt stikke nesa di i.
Hvordan våger du?
Anonym: Jeg synes det er skremmende at du er så sikker på at du ønsker å bli avlivet dersom noe ille skulle hende deg. For det første kan man aldri vite hvor lenge store smerter vil vare, du kan aldri vite at dette vil vare i to mnd så dør du... Man kan aldri vite når et menneske skal dø om så alle tegnene tilsier at personen er døden nær. Jeg vet om flere eldre som har ligget nesten som et lik, og plutselig kviknet til og levd et verdig liv noen uker eller dager til før de faktisk døde. Hvem kunne ane det? Var ikke de siste ukene/dagene verd den tidligere smerten kanskje? Hvordan kan du vite det på forhånd? Hvem vet hvordan det er å ligge i respirator/koma? De som våkner til seg selv igjen og blir helt restaurert er jeg sikker på er takknemlig for å få oppleve mer i livet og ikke sinte fordi folk ikke gjorde livet slutt da det var på det tøffeste. Ofte kan man bli overrasket over hvor sterkt overlevelsesinnstinktet er, det kan man høre av de som har opplevd forferdelige ting. Men på tross av alt det forferdelige, livet ville de beholde.
Og hva vet du om det som møter deg etter døden? Hva hvis det er mye verre enn smertene du avsluttet...?
Svært syke mennesker er ofte deprimerte. Dypt deprimerte mennesker har lett for å se døden som enkel løsning, men døden tror jeg ikke er en enkel løsning. Og hvor skal man evt sette grensene? Hvor deprimert, hvor syk, hvor gammel skal man være for å få lov til å velge at man vil dø? Skal en jente på 17 år som har har blitt misbrukt hele livet, som ikke eier flisen i veggen, som hater livet sitt, som ikke har familie eller venner eller utdanning eller noe og sliter fysisk, psykisk og sosialt...skal hun få velge å dø? Skal vi la være å redde henne når hun har skjært seg opp fordi dette var hennes vilje?
Åpner man opp for aktiv dødshjelp vil man ha et alvorlig problem med de i gråsonen. I mine øyne er da ikke et liv like mye verdsatt lenger.
Døden kommer når den kommer, og inntil da er jeg enig med at man skal gjøre alt man kan for at den syke har det best mulig.
siste anonym sier det veldig godt! :)
Og hva i det den andre "Anonym" skriver er det som gjør dette til DIN avgjørelse?
At det forekommer at mennesker våker opp igjen, selv om det statistisk skjer i kanskje en av hundre tilfeller, er det dette du mener gir deg rett til å blande deg?
Spørsmålet mitt var ikke om folk som velger å få dø har rett i 100% av tilfellene, spørsmålet mitt var hvem som gir DEG rett til å overstyre dem når faktum er at de nesten alltid har rett.
Det har du ikke svart på, og noe sier meg at du ikke kommer til å gjøre det heller...?
Nordmenn er rare dyr. Hvis man har en hund som lider av en uhelbredelig sykdom, da blir den avlivet, slik at den ikke skal lide noen nød.
Skulle et menneske havne i samme situasjon, så skal man fanden lide seg gjennom det. Argumentasjonen på at man "kanskje" blir "litt firsk igjen "noen" dager, før man endelig dør, er en lettvint måte å "moralisere" mot aktiv dødshjelp, spesielt siden dette som oftes ikke er tilfellet!
(Skulle tro en det var enliten kristenjente med blå øyne og naivt innsyn til verden, skrev dette)
Spør du meg, burde dette være opp til den enkelte og ikke staten og andre "moralister" som er mot alt som har med såkalt "etikk" å gjøre. Nå kan jeg spore denne samtalen over til etikk og hva det er, men det blir helt håpløst å diskutere med folk med kristensyn, siden de er like hjernevasket på dette, på lik linje med muslimer som sprenger seg selv i lufta for å komme til paradis...
"Hvorfor er det slik at KrF har en automatisk rett til makt, og FrP må fri for å bli med?"
FrP sier (for å si det enkelt): at om KrF velger å samarbeide med FrP er FrP mot ekteskapsloven. Velger KrF derimot å ikke samarbeide med FrP vil de snu i den saken. Kanskje der var det Filip mente?
Og foresten.. Om den eneste måten KrF kan komme til makten på er å endre verdisyn i flere ulike saker, velger KrF å ikke komme til makten (i motsetning til FrP)! Takk og lov for det!
http://www.dagenmagazinet.no//Nyheter//Samfunn/tabid/248/Default.aspx?ModuleId=59630&articleView=true&tabId=248
til forrige innlegg om FrP som "frir" til KrF
Anonym: du mener at mennesker kan sammenlignes med dyr/hunder? Skal man bare stue vekk familiemedlemmer som f.eks er handikappet og ikke passer inn der du har planlagt ferien skal stues vekk på et hjem de to ferieukene, slik man gjør med hundene? Eller er det bare dette med avliving som er verd å sammenligne? Plutselig da er vi verd å sammenligne med dyr? Nei, menneskeliv er faktisk mer verd enn dyreliv! Ja, det er greit å avlive en hund, jeg kunne nok gitt dødssprøyten til en døende hund. Men et menneskeliv ville jeg aldri hatt på samvittigheten at jeg har gitt dødsstøtet. Jeg kan strekke meg så langt og si et ja, en fryktelig alvorlig syk person, som som man VET skal dø veldig snart og som lider fryktelig mye. Kanskje da man kan man gi så mye morfin at man var sikker på at personen var smertelindret på tross av at man vet den dosen KAN være for stor og dermed lamme pustemusklene slik at personen står i fare for å sovne inn faktisk av morfinen.
Med aktiv dødshjelp tar man fort et liv hvor personen angret seg uten å kunne få sagt ifra, hva om det var deg om to år... Er det likevel verdt å ofre ditt liv for at andre som "faktisk hadde behov" for aktiv dødshjelp fikk velge det?
Sjekk gjerne ut debatten om dette på Tro og fornuft.no, der FpU-leder Vanebo deltar.
siste anonym: godt sagt!
Morten: fin side! Har ikke sett den før, men jeg legger til en link på bloggen! :)
Legg inn en kommentar