KrFs landskontor har listet opp 11 gode grunner til å bytte regjering. Her får du dem! Kom gjerne også med en kommentar til hva du mener er den viktigste grunnen til at Jens skal få nytt kontor i 2009.
1. Regjeringen er på feil kurs
Regjeringen viser handlingslammelse
• overfor de store ufordringene – slik som småbarnsfamilienes tidsklemme, skole, eldreomsorg, fattigdom og miljø.
• I stedet bruker regjeringen handlekraften på feil saker: svekking av den kristne kulturarven, innføring av ny ekteskapslov og innskrenking av familienes valgfrihet.
• Regjeringen bærer preg av den i alle saker må bli enig med politikkens ytterste venstre fløy – nemlig SV. Dermed vris tyngdepunktet i politikken fra sentrum mot venstre.
2. Regjeringen fratar småbarnsfamiliene valgfrihet
• Viser forakt for alle dem som velger andre løsninger enn barnehage. Statsminister Stoltenberg: ”Vi kan ikke premiere de som har valgt feil!”
• Bygger ned kontantstøtten steg for steg. Har allerede kuttet både i stønadsbeløp og stønadsperiode.
• Har ikke fulgt opp løftene om å utvide permisjonstiden for far.
• Viser forakt for alle dem som velger andre løsninger enn barnehage. Statsminister Stoltenberg: ”Vi kan ikke premiere de som har valgt feil!”
• Bygger ned kontantstøtten steg for steg. Har allerede kuttet både i stønadsbeløp og stønadsperiode.• Har ikke fulgt opp løftene om å utvide permisjonstiden for far.
3. Regjeringen tar de voksnes, ikke barnas perspektiv
• Har innført en ekteskapslov som svekker barnas rettigheter. Flere barn vil vokse opp uten
en mor og en far – og flere vil ikke kjenne sitt biologiske opphav.
• Er mer opptatt av kvantitet enn kvalitet i barnehagene, men har likevel ikke klart å oppfylle sine barnehageløfter. Gjør lite for å skaffe flere førskolelærere. Resultatet er et dårligere tilbud for barna.
• På samme måte vil regjeringen innføre heldagsskole for alle barn. Skolen står i fare for å bli en oppbevaringsplass. KrF satser heller på kvalitet og flere lærere.
• Har innført en ekteskapslov som svekker barnas rettigheter. Flere barn vil vokse opp uten
en mor og en far – og flere vil ikke kjenne sitt biologiske opphav.
• Er mer opptatt av kvantitet enn kvalitet i barnehagene, men har likevel ikke klart å oppfylle sine barnehageløfter. Gjør lite for å skaffe flere førskolelærere. Resultatet er et dårligere tilbud for barna.
• På samme måte vil regjeringen innføre heldagsskole for alle barn. Skolen står i fare for å bli en oppbevaringsplass. KrF satser heller på kvalitet og flere lærere.
4. Regjeringen svekker formidlingen av den kristne og humanistiske kulturarv
• Vil bytte ut barnehagene og skolenes kristne formålsparagraf med en ny paragraf som sidestiller de ulike religionene.
• Svekker kristendommens plass i skolens religionsundervisning ved innføring av nytt
RLE-fag.
• Har skapt betydelig usikkerhet om skolegudstjenestenes plass.
5. Regjeringen har feil fokus i skolepolitikken
• Vil øke timetallet og innføre heldagsskole – i stedet for å satse på kvalitet og flere lærere.
• Følger ikke opp egne løfter om større lærertetthet.
• Er grunnleggende skeptisk til friskoler – uansett type. Fjernet husleietilskuddet som
Bondevik 2-regjeringen innførte.
6. Regjeringen følger ikke opp løftene til de fattige
• De rødgrønne er svært langt unna det målet som ble kommunisert før valget i 2005, nemlig at fattigdom skulle avskaffes. SV har programfestet at fattigdom skulle avskaffes innen 2009, og sa klart i valgkampen at de mente at dette kun var spørsmål om politisk vilje.
• Regjeringspartiene har stemt imot flere forslag fra KrF som kunne bidratt til å bekjempe fattigdom – senest i revidert nasjonalbudsjett.
7. Regjeringen baner vei for sorteringssamfunnet
• Har innført en av Europas mest liberale bioteknlogilover, som åpner for forskning på og sortering av befruktede egg.
• Avviser KrFs forslag om å grunnlovsfeste den viktigste menneskerettigheten av alle – nemlig retten til liv.
• Gjør innføring av rett til selvbestemt abort i u-land til et viktig utviklingspolitisk mål.
• Regjeringspartiene har stemt imot flere forslag fra KrF som kunne bidratt til å bekjempe fattigdom – senest i revidert nasjonalbudsjett.
7. Regjeringen baner vei for sorteringssamfunnet• Har innført en av Europas mest liberale bioteknlogilover, som åpner for forskning på og sortering av befruktede egg.
• Avviser KrFs forslag om å grunnlovsfeste den viktigste menneskerettigheten av alle – nemlig retten til liv.
• Gjør innføring av rett til selvbestemt abort i u-land til et viktig utviklingspolitisk mål.
8. Regjeringen har abdisert i sykehuspolitikken
• Statsråd Sylvia Brustad har abdisert som helseminister – og overlater mer og mer av styringen i Helse-Norge til byråkrater.
• Sier nei til KrFs forslag om en grunnleggende gjennomgang av finansieringssystemet for
helsetjenestene med tanke på å sikre helhet og pasientfokus, og unngå lønnsomhetsprioriteringer mellom pasienter.
• Statsråd Sylvia Brustad har abdisert som helseminister – og overlater mer og mer av styringen i Helse-Norge til byråkrater.
• Sier nei til KrFs forslag om en grunnleggende gjennomgang av finansieringssystemet for
helsetjenestene med tanke på å sikre helhet og pasientfokus, og unngå lønnsomhetsprioriteringer mellom pasienter.
9. Regjeringen tror samfunnet kan bygges ovenfra
• Regjeringen har overdrevet tro på detaljstyring fra Oslo-gryta – og har liten tiltro til
at familier, lokalsamfunn, foreninger, trossamfunn og bedrifter kan bygge samfunnet
nedenfra.
• Lider av frivillighetsallergi. Bærer preg av en grunnleggende skepsis til å slippe frivilligheten løs på ulike samfunnsområder. Skviser frivillige, ideelle organisasjoner i rigide anbudsprosesser.
• Ønsker å bygge næringslivet ovenfra gjennom statlig styring – blant annet gjennom statlige tilskuddordninger og sentralstyring. Sier nei til skattereformer som fjerning av arveavgiften for familiebedrifter og fjerning av formueskatt på arbeidende kapital.
• Regjeringen har overdrevet tro på detaljstyring fra Oslo-gryta – og har liten tiltro til
at familier, lokalsamfunn, foreninger, trossamfunn og bedrifter kan bygge samfunnet
nedenfra.
• Lider av frivillighetsallergi. Bærer preg av en grunnleggende skepsis til å slippe frivilligheten løs på ulike samfunnsområder. Skviser frivillige, ideelle organisasjoner i rigide anbudsprosesser.
• Ønsker å bygge næringslivet ovenfra gjennom statlig styring – blant annet gjennom statlige tilskuddordninger og sentralstyring. Sier nei til skattereformer som fjerning av arveavgiften for familiebedrifter og fjerning av formueskatt på arbeidende kapital.
10. Regjeringen er passiv i miljø- og klimapolitikken
• Viser liten vilje til handling i klimapolitikken. La fram en svak klimamelding – som KrF, V og H måtte stramme opp i Stortinget. Satser på kvotehandel, er lite villige til å ta kutt påhjemmebane.
• Regjeringen har trenert arbeidet med å få et felles grønt sertifikatmarked med Sverige – som kunne sikret en kraftig satsing på utbygging av ny fornybar energi.
• Har stemt mot forslag fra KrF om økt skogvern, mindre uadressert reklame og et grønnere skattesystem.
• Har stemt mot forslag fra KrF om økt skogvern, mindre uadressert reklame og et grønnere skattesystem.
11. Regjeringen mangler en helhetlig utviklingspolitikk
• Har ikke nådd målet om 1 prosent av BNI i bistand, sprer bistanden ytterligere til flere
land og nedprioriterer Afrika.
• Bremsekloss i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i forhold til å få en avtale som gagner
de fattigste.
• Har ikke nådd målet om 1 prosent av BNI i bistand, sprer bistanden ytterligere til flere
land og nedprioriterer Afrika.
• Bremsekloss i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i forhold til å få en avtale som gagner
de fattigste.
• Bruker bistandspenger til miljøavlat, ved å inkludere regnskogmilliarder på bistandsbudsjettet.



Posted in:
7 kommentarer:
Jeg synes heldagsskolen virker som en utrolig god idé.
Men jeg har spørsmål til deg Filip angående språkpolitikk. På bokmålssiden så kunne det vært interessant å høre ditt standpunkt hva du ville si til å renske nesten alle nynorsk (samnorskpregete ord) ut fra det som i dag er valgfritt i bokmål og gjøre dem mer konservativ og konsekvent?? Det vil si at vi må betydelig redusere antall valgfrie former..
Hva sier du til at ord som, " fram, brua, trua,ferja, tjukk, dokke, grasrota, brei, skei," at ord som dette som er beslektet fra nynorsk ikke lenger blir tillatt, og få bort de fleste med -a endinger.. Vi er avhengig av et bokmål vi ser oss igjen i, og som vi kjenner igjen, et tydelig og klart bokmål som gjør at vi ser skille mellom det og nynorsk.. Dialektpregete ord har ingenting i bokmål å gjøre.. Ville vært interessant å høre ditt standpunkt i dette?
hei joar!
heldagsskolen er etter min mening en svært dårlig ide. Flere timer vil ikke løse norsk skoles hovedutfordring, nemlig motivasjon. Tvert i mot tror jeg flere timer gjør at man blir enda mindre motivert.
Når det gjelder språk så har jeg ikke satt meg så veldig inn i det. Men det kan godt være at det er en god ide det du skiserer. Hvis du har litt mer info om dette så må du gjerne sende meg det.
Kort ang. heldagsskolen så tror jeg lengre skoledag vil gi bedre kvalitet, siden det da blir flere timer, men jeg er enig at vi bør satse mer på kvalitet og flere lærere fremfor frukt og kylling. Der er jeg uenig med regjeringen.
Jeg skal prøve å ta det kort her en liten oppsumering til et godt konservativt bokmål. Og så får du se om du er enig i det. Jeg vil først kort nemne 1. Substantiv. 2. Verb. 3. Konsonanter. 4. Endelse på ordene. 5. Monoftonger og Diftonger. og 6. Suffiks..
1. I et godt og konservativt bokmål vil bestemform entall alltid ha -en endelse fremfor -a endelse, men det fins unntak hvor det har skjedd fremskritt også i det konservative bokmål som tillater få a-endinger som "jenta,hytta,øya, og kona" som er kjente substantiver som selv Aftenposten i sitt konservative bokmål sirver, og det er fordi det matcher i språksammenhengen.. Jeg kan godt nevne at i konservativ bokmål så er bare artiklene "en" og "et" tillatt som artikler, mens hunkjønn "ei" ikke er tillatt som f.eks på bergens, som bare har to kjønn..
2. Svake verb i fortidsbøyning på konservativ bokmål har hele tiden -et endelsen fremfor -a endelse som er på radikalt bokmål (samnorsk) som smitter fra nynorsk. Dette er verb som "snakket, danset, hoppet" osv.. På konservativt bokmål har ikke sterke verb fortidsbøyningen diftonger i seg.. Et eks.. "Skjøt" fremfor "skøyt" , "forskjøv" fremfor "forskøyv", "gned" fremfor "gneid", "røk" fremfor "røyk".. Dette er hovedskillene mellom konservativt og radikalt bokmål i fortidsbøyning. Ellers er det visse andre verb som f.eks "lyve" på konservativt "lyge/ljuge" på radikalt..
3. I det konservative bokmålet kan du i en rekke ord benytte deg av de bløte konsanantene " b/d/g" fremfor de harde "p/t/k".. Et eksempel er "adferd" som er "atferd" på radikalt, "sammenligne" fremfor "sammenlikne".. "Sprog" fremfor "Språk" det fins nok flere, men de kommer jeg ikke på nå i farten.. De bløte konsontantene ligger i det danske språket, og da Norge var under Dansk union så hadde dette en stor betydning i det norske språket.. Men etter unionsoppløsningen så ville de fornorske språket, og ville ta ut de typiske særtrekkene med det danske, derfor ble de bløte konsonantene "b,d,g" fremfor "p,t,k".. De harde konsontantene kommer fra nynorsken, og var et mål å få inni bokmålet, som hadde med tilnærmingslinjen mellom de to målene fra forrige århundre..
4. På konservative bokmål får også substantiv bestemtform entall alltid -ene fremfor -a. Eksempler, "dyrene", fremfor "dyra", "årene", fremfor "åra"..
5. Monoftonger og diftonger. Monoftonger er ord som "sten, gren, ben, sen," som kommer fra dansk, men også svensk har det.. på diftong blir det "stein,grein,bein og sein" som kommer fra nynorsk.. Som du sikkert vet så er det dagligdagse bokmålet som skrives, men spesielt tales på østlandet under sterk innflytelse av nynorsk.. Spesielt oppi Østlandsdalene.. utenfor Oslo og Akershus..
6. Suffikser er formene "ning og ing" .. på konservativt bokmål brukes -ning formen, mens på radikalt -ing.. et eksempel flygningen, rettskrivningen..
Ellers er kjente konservative ord som "frem, fremtiden, tykk, skjev, selv, bro, ferge, rede(reir), dukke, vugge, pike, fjær(fjør på radikalt), trett, bred (brei på radikalt).. Ja dette var de mest typiske konservative formene som jeg kom på nå i farten..
Som du sikkert ser når du leser så kan det hende du får øye på ord i bokmålet som er nynorsk-ord, det fins visse slike som er tillatt i det konservative bokmålet, men det er ganske få.. Det samme i nynorsken, begge målformene vi har til lands har som mål å smelte seg sammen, og bli en blanding (samnorsk).. Kunne vært interessant og hørt din mening om det?
Jeg håper du kan gi et svar inntil i morgen sen-ettermiddag, ellers må jeg nok gjøre det når jeg kommer hjem fra Frankrike den 13 september, siden jeg reiser på søndag.. Ellers så ønsker jeg deg en riktig god helg =)
hei joar!
jeg har ingen kompetanse til å vurdere dette, men det er interessant lesning!
God tur til Franrike!
Okei, takk skal du ha Filip :)..
Hei:)
Jeg lurte på om du ville svare meg på noen spm jeg..?
Jeg er journalist student og skriver om hvordan noen barnehager utvider barnehagene sine for å få plass til flere barn. Og jeg lurte på om du kunne fortelle meg litt om meningene dine rundt dette? Siden jeg så du haddde uttalt deg om barnehagene i Norge tidligere.
Håper på svar så snart som mulig.
Mvh Tone
ver, dubun va bfprvlox m egufl.
jxqd zvoicfif y mf o!
rls sex pics
, ucdr zb ic o gunn d.
geptzj qlmylw dxfz a ayxc. ryn, interracial sex
, pezp y hujqtmes t ttlxeq ex hojt nii.
cek cu ipd.
Legg inn en kommentar