6. mar. 2014

Når mytene sprekker

Etter å ha presentert ti myter og ti motsvar i form av offentlig statistikk, har jeg blitt oversvømt med reaksjoner. Først la jeg ut et blogginnlegg hvor debatten raste og deretter som kronikk i VG den 27.februar. I aftenposten 3.mars skriver Nina Hjerpset-Østlie fra Document.no at jeg skaper myter, ikke knuser dem. Hun gjør som Hege Storhaug fra HRS, store deler av kommentarfeltet på VG og innvandringskritiker Ole Jørgen Arnfindsen, svarer med andre tall for andre forhold. Man nekter å forholde seg til innholdet i kronikken. Samtidig skal jeg gi kritikerne rett på ett punkt, se litt lenger nede i dette tilsvaret.

Elleville elbil-måneder

Mens Elkjøp og "nye" Expert stadig sprenger min fantasi for bruk av ord i sine kampanjer, strever jeg nå med å finne ord som beskriver veksten i elbilsalget. Jeg kan kanskje bruke ellevilt, vanvittig, ekstremt, ikke vet jeg. Hver måned kommer nye fantastiske tall. I februar var alle de fire mest populære bilene i Hordaland, elbiler!

I 2010 var BA kritisk til Bergen kommunes satsing på ladepunkt for elbiler. På lederplass skrev de følgende: "De nye ladestasjonene har kostet mange millioner kroner. Spørsmålet er om denne investeringen er fornuftig, i og med at så få kjører elektrisk bil." Ja Bergen gikk foran, min forgjenger Lisbeth Iversen så tidlig hva som kunne skje hvis man la til rette for elbiler. I Hordaland selges nå hver femte nye elbil i Norge.

Mange er kritiske til fordelene elbiler får. Selvsagt vil dette endre seg fremover. Parkeringsfordelene kommer til å forsvinne og det er bare et spørsmål om tid før lading blir en kostnad. Samtidig MÅ det alltid lønne seg å forurense minst. Ja man tar areal og det er alltid bedre med sykkel enn med en nullutslippsbil. Men for hver eneste bensin- eller dieselbil vi kan erstatte med en elbil er det grunn til å juble. Det betyr renere luft og mindre klimagassutslipp.

Bergen kommune er så vidt jeg vet, fortsatt eneste kommune i Norge som har vedtak om å kun kjøpe inn elbiler til sine etater. Gradvis blir derfor den kommunale bilparken helt grønn. I år arbeider vi med å lage Norges største hurtigladepunkt på Danmarksplass. Med "ellevilt" elbilsalg og fortsatt tilrettelegging skal Bergens totale bilpark etterhvert bli helt grønn. 

Vil du lese statistikk om elbilsalget? Sjekk ut gronnbil.no 

25. feb. 2014

10 myter om innvandring/asylsøkere

1. Norge oversvømmes av asylsøkere
I 2012 kom 9800 mennesker til Norge for å søke asyl. Sammenlignet med 2009 er det en halvering. 2013-tallene viser en økning, men ikke i nærheten av toppen fra 2009. I et land med 5 millioner innbyggere er pluss/minus 10.000 asylsøker langt fra noen "oversvømmelse".
Konklusjon: Norge oversvømmes ikke av asylsøkere


2. Det vil være flertall av innvandrere i fremtidenHva sier tallene? I følge Statistisk sentralbyrå(SSB) har vi i underkant av 600 000 mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge, av disse kommer ca halvparten  fra såkalte "ikke-vestlige" land. Antall personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge var 171 600 1. januar 2013 (eller 3,4 prosent av den totale folkemengden). I 2050 mener SSB tallet for mennesker med innvandrerbakgrunn kan være 1.3 millioner, mot dagens ca 600.000.


Bildet er fra NRKs side om innvandring og myter. Anbefales!




Konklusjon: Det vil ikke være flertall av innvandrere i fremtiden

3. Muslimene vil komme i flertall
I følge Statistisk Sentralbyrå vil det i 2060 være mellom 4 og 13 prosent muslimer og etterkommere av muslimer i Norge. Men kanskje blir tallet lavere, de siste årene har vi sett et fall i andelen muslimer

 blant de som kommer til Norge. Bare 13 prosent av innvandrerne som kommer til Norge er fra muslimske land. Se f.eks. hvilke to land som topper statistikkene for de som flytter til Norge:

Nettoinnvandring fra utlandet. Utenlandske statsborgere i 2012. KILDE: IMDI
Konklusjon: Muslimene vil ikke komme i flertall

4. Norge taper penger på å ta i mot innvandrere
I flere kommunestyrer har det vært fremmet krav om innvandrings-regnskap  Svarene har vært forskjellige, men hva med et nordmannregnskap? Vent litt, det har vi allerede; Perspektivmeldingen 2013 viser at med dagens ordninger vil en gjennomsnittinnbygger, uansett bakgrunn/etnisitet, motta mer i offentlige tjenester og overføringer enn han eller hun betaler i skatter og avgifter. Vår skolegang er f.eks. en svært stor utgift, det er også noe av grunnen til flere fagmiljø som f.eks. Ny Analyse konkluderer med at vi tjener penger på å ta i mot innvandrere, da mange av dem er arbeidsinnvandrere som bare skatter og ikke bruker offentlige tjenester som skole. Det samsvarer også med tall fra SSB.
Konklusjon: Norge taper ikke penger på å ta i mot innvandrere


5. De fleste asylsøknader er grunnløse
Tall fra IMDI viser at flertallet av søknadene innvilges, i 2012 var det 58 prosent. Med tanke på alle de kontroversielle utsendelsene som har vært de siste årene er det nok også mange som vil mene at 58 prosent er alt for lavt. 

Konklusjon: De fleste asylsøknader er ikke grunnløse

6. Nordmenn flest vil ha en mer restriktiv innvandringspolitikk
Andelen som synes det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge har gått ned fra 53 prosent i 2002 til 43 prosent i 2012. Siden 2004 har gruppen hele tiden utgjort under 50 prosent. 
Konklusjon: Nordmenn flest vil ikke ha en mer restriktiv innvandringspolitikk

7. Innvandrere har et helt annet verdisyn
Undersøkelser viser at innvandrere stort sett har samme grunnleggende verdisyn som resten av befolkningen. For eksempel sier 90 prosent at de mener demokrati, ytringsfrihet og likestilling er viktige verdier. 97 prosent sier at man skal ha frihet til å velge ektefelle selv. 
Konklusjon: Innvandrere har ikke et helt annet verdisyn


8. Mange asylsøkere er kriminelle
Asylsøkere flest er ikke kriminelle. Vi har svært mange tall å gå til, i det store og hele ser vi at innvandrere kan være noe høyere representert på krimstatistikken enn nordmenn, men det er ikke grunnlag for å si at vi snakker om en stor andel eller at det skulle være et flertall som drev med kriminelle handlinger.

Noen tall viser at at asylsøkere står bak mindre enn 1 prosent av alle oppklarte lovbrudd i Norge. Noe av utfordringen med tallene er blanding av begreper.
Feks ble det 2009 slått opp at av de 41 overfallsvoldtektene de siste tre årene, var alle begått av ikke-vestlige personer, men kun en av disse igjen var begått av en asylsøker(se mer på neste punkt). Dessuten. la oss se på lovlydighet blant ungdom: "Flertallet av innvandrerungdommen klarer seg veldig bra til tross for alle utfordringene de må takle på veien til voksenlivet. Undersøkelser viser at barn av innvandrere er overrepresentert blant ungdom som aldri gjør noe galt. De er både mer lovlydige og de bruker mindre rusmidler enn norsk ungdom."(Sitat: Norsk Folkehjelp).

Politiet uttalte dessuten forleden at det er utledninger, ikke innvandrere som står for ransbølgene. Dvs mennesker med utenlandsk tilhørighet som kun oppholder seg i Norge i kortere perioder.
Konklusjon: Det er ikke mange asylsøkere som er kriminelle

9. Flertallet av voldtektsmennene er ikke-vestlige innvandrere
Takket være mediedekeningen av overfallsvoldtektene er det mange som hevder at innvandrere står for det store flertallet av voldtekter. I en del år kan vi nok si at for overfallsvoldtekter så er ikke vestlige innvandrere overrepresentert. Men som Gunnar Tjomlid skriver i en bloggpost, de tallene har mange nyanser. Når vi fikk tallene fra 2012 ble dessuten bildet langt mer nyansert. Det uansett slik at de fleste voldtekter har en nord-europeisk gjerningsmann, for overfallsvoldtektene er det nesten helt likt. Se tall under:

Screenshot lånt av tjomlid.com, som skriver en god artikkel om temaet.
Konklusjon: Flertallet av voldtektsmennene har nord-europeisk bakgrunn

10. Innvandrerne er ikke interessert i å lære seg norsk
Tall som NRK har funnet frem viser at 87 av de som har rett på norsk undervisning, fullfører dette iløpet av tre år. Det betyr at det store flertall derfor behersker norsk etter få år. 

Hentet fra NRKs artikkelserie om myter om innvandring. 
Konklusjon: Innvandrere er interessert i å lære seg norsk



Noen vil sikkert ha flere tall og statistikker som kan supplere bildet, jeg har valgt å bruke flest mulig offisielle tall. Alt som tas ut av sammenheng kan selvsagt gi andre bilder, og det er også slik mange av mytene er skapt. 

Kilder: NRK - Myter om innvandring, IMDI, SSB, Ny Analyse, Justisdepartementet.

19. feb. 2014

"Byrådet gjør ingenting!"

Går alt feil vei? Er Bergen preget av handlingslammelse? Er vi verst i klassen? Når du følger den politiske debatten i Bergen om byutvikling, klima og miljø kan man bli ganske i stuss om hva som faktisk er status. Mens jeg gleder meg over bil-trafikknedgang, kollektivvekst, elbil rekord, 100 millioner til sykkel, bybanen og landstrømprosjektet, er andre svært lite tilfredse.

Opposisjonspartiene skal være utålmodige, de skal pirke og de skal utfordre. Jeg er også utålmodig, vi har mye som er uløst. Samtidig kan jeg ikke la vær å peke på det jeg mener går rett vei. Vi opplever ukentlig at miljøer utenfor Bergen vil ha foredrag, innlegg og svar om det grønne skiftet.

Fra å ha vært en by som legger store veiprosjekter midt i byen, er vi fremst på kollektivvekst i Norge med vår bybaneutbygging. Fra å være en by som har bygget spredt og smått, er det store flertallet av saker nå fortetting. Fra å være en by med konstant vekst i biltrafikken, er vi nå en by som kan vise nedgang for 2013. Fra å ha en konvensjonell bilpark, har Bergen kommune som eneste kommune i landet, vedtatt at alle nye biler skal være nullutslippbiler(bilde). 

Det grønne skiftet har ikke kommet av seg selv. Det er først og fremst bergenserne som har æren. Dessuten er samtlige store saker et resultat av bred politisk enighet. Opposisjonen kan derfor med god grunn også være stolt av det grønne som nå skjer. 

I kveld har vi bystyremøte. Av varslede spørsmål skal vi blant annet svare på hva vi gjør langsiktig for å hindre lokal luftforurensning i bydelene og om vi vil gjøre grep i havnen. Jeg gleder meg til å svare. Ære være partiene som løfter disse spørsmålene opp. 


23. jan. 2014

Raus, ærlig og direkte - ikke mobb Trude!

Man kunne bedt om "til dagsorden" i bystyremøtet, eller tatt det opp som sak i Forretningsutvalget(organet hvor partienes gruppeledere møter ordføreren hver uke). I stedet velger man den feige og lite rause metoden. Kritikken mot ordfører Trude Drevland som preger hele førstesiden til Bergens Tidende i dag, er ufin. For selv om vi er flere som kan forstå at det har blitt noen uenigheter, er dette et personangrep av verste sort.

8. jan. 2014

Når rikspressen ringer

Møtet er begynt og mobilene er satt på lydløs. Plutselig oppdager jeg at telefonen ringer, jeg kjenner jeg blir oppglødd. Sier derfor til de andre: "må ut en tur, det er et Oslo-nummer". Dette er spennende tenker jeg, blir gøy å å høre hvem det er.

Hei, det er Petter i Aftenavisen som ringer! 
(dette er kult tenker jeg, endelig har også riksmedia skjønt at jeg er et talent utenfor Oslo som nå fortjener litt oppmerksomhet)
Jeg: Ja, hei det er Filip Rygg. Hva lurte du på?
Aftenavisen: Nei, bare lurte på hva som hva stemningen i partiet.
(hmm, her er det lurt å svare smart, selv om det stormer litt i media så sier jo all medietrening at image is everything!)
Jeg: Den er god. 
(håper han nå vil spørre meg litt om leserinnlegget jeg hadde i Bygdeavisen i forrige uke, det handler om ENØK og sparedusjer på rådhuset. Tenk hvis det kunne blitt en nasjonal sak)
Aftenavisen: Stemningen er god ja, det er også mitt inntrykk.
(ah, herlig. Dette er jo en journalist som vil partiet mitt vel. Da stemmer jo ikke det medietrenerne sa. Dessuten har han nå bekreftet at jeg har peiling. Jeg kjenner partiet mitt. Deilig.)
Aftenavisen: Men det er jo flere topper hos dere som peker på Ivar Knutsen som en mulig ny leder. Ville han vært en dårlig leder?
(au, her må jeg svare klokt! Her gjelder å skryte! Men samtidig også skryte av dagens. Dette kan være et lurespørsmål. )
Jeg: Ja Knut Ivar Knutsen er en strålende politiker. Det er også Johan Lavbråten. 
Aftenavisen: Ja skjønner. Spennende. Men det er vel som i alle andre partier, også delte meninger om Lavbråten?
(hmm, litt tricky, men jeg klarer jo å svare balansert!)
Jeg: Joda, det vil det alltid være. Har hørt folk som mener det ene og det andre.
(nå håper jeg Petter snart skal spørre meg om ENØK)
Aftenavisen: Du sorry nå få jeg annen telefon, men tusen takk skal du ha. 


Dagen derpå i Aftenavisen:

Partitopper bekrefter sterk uro rundt Lavbråten, peker på Knut Ivar Knutsen som ny leder. - Ja Knut Ivar Knutsen er en strålende politiker, sier Filip Rygg. Aftenavisens politiske kommentarer Nyrre Kakim, mener dette må tas alvorlig. Husk at Bergen er byen hvor partiet ble startet. Nå går det mot lederskifte spår Kakim.

(hmm, dette var da å gå litt langt. Men du så kult! Oppslag i Aftenavisen! Dessuten er jeg partitopp. Neste gang skal jeg få på noe om sparedusjer og ENØK!)


Historien er fiktiv, men ikke langt unna det jeg opplevde som ny lokalpolitiker da det stormet som verst rundt Valgerd Svarstad Haugland, Inger Lise Hansen og Dagfinn Høybråten. Senterpartiets ordførere er kjekke å ha når det går bra, det er alltid gøy med store ordførersamlinger. Nå som det går dårlig, er de mange ordførerne, en lidelse. De vet jo ikke å holde kjeft.

28. nov. 2013

Ingen ønsker billigere boliger

Til tross for en liten nedgang sist måned, er boligprisene fortsatt rekordhøye. Som mange andre mener også jeg at vi må bygge flere boliger for å redusere prisveksten, men bildet bak er likevel ikke fullt så enkelt. Boligene har nemlig ikke bare blitt mer verdt, de er også blitt langt dyrere å bygge. De siste ti år har konsumprisen økt med 19.3 %, MEN: i samme periode har byggekostnadene økt med 46 % (Kilde: SSB).

Twitter Delicious Facebook Digg Stumbleupon Favorites More

 
Design by Free WordPress Themes | Bloggerized by Lasantha - Premium Blogger Themes | Affiliate Network Reviews